FUSK & FANTERI

I denne økten hadde vi om det å være trygg på internett og fusk og fanteri. Først fikk vi se noe statistikk over forskjellige tin, feks at 17 % av de som chatta har møtt noen fra chatten, 18 % av tilfellene viste chattevennen seg å vera ein vaksen, og 2 % sa at den andre personen sa stygge ting til dei eller forsøkte å skada dei og at 60 % ville ikke sagt det til foreldra om noko ubehageleg skjedde. Det er sjokkerende tall, men det overrasker meg ikke i det hele tatt. I vår tid er internett ett "må - ha" produkt, og det er så mye man kan gjøre at jeg ikke kan sette ord på det engang. Det som overrasker meg, er at internett har blitt så populært på så liten tid. Selv føler jeg at jeg er ganske ung, og jeg visste ikke om internett før om ett par år siden.

Flere og flere, yngre og yngre barn legger ut bilder av seg selv på internett for å høre hva andre synes om de, noe som er ganske skremmende, for nesten hvem som helst kan gå inn og kopiere bildet inn på sin egen pc, det er noe man må tenke over!

Det ikke bare internett som har blirr populært fort, men også mobilen. 9 av 10 barn over 12 år har mobil, og man kan ta og sende bilder, sms, mms, gå inn på internett osv.

Det er flere som jobber for å få ett "tryggere" internett, men Redd Barna er vel en av de fremste, noe som er bra.

LES NETTVETTREGLENE! (nederste link)

Linker man bør gå inn på:

http://www.dubestemmer.no/

http://www.reddbarna.no/default.asp?HMFILE=31452

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=959

Vi hadde også om fusk og fanteri, og det værste er at mange gjør det uten å være bevisste på det. Plagiering kan være så mangt, feks;

- Bruk av andre sine tekster/framstillinger
- Sitat uten referanse til kilde
- Klipp og lim
- Uærlig Internett-plagiering er lett å få til - og å avsløre!


Her er noen spørsmål du kan spørre deg selv, svarer du ja, så gjør du noe gale.

Laster du ned "gratis" musikk, filmer etc. fra internett?
Bruker du bilder som andre har tatt, som du har funnet på internett?

Selv må jeg være ærlig og si at jeg både har lastet ned musikk, filmer og bilder fra nettet som ikke er helt lovlig. Det er ikke noe man tenker på som ulovlig, siden det er å vanelig.

Bildebehandling & animasjon

Jeg har sett at det er mange som har skrevet at de ikke vet om de fikk noe ut av denne økten, at det var kjedelig osv., men jeg mener det kommer helt ann på om man interesserer seg for sånnt eller ikke. Selv er jeg veldig interessert i både bildebehandling, animasjon og alt som hører med.

Selv gikk jeg på en VGS der vi hadde IKT og media som obligatorisk uansett hvilke linje man gikk på, så jeg kunne mye fra før av. Det var det eneste jeg synes var synd med den timen, for jeg synes det ble litt kjedelig når jeg kunne det fra før, men dersom jeg ikke unne det fra før, hadde jeg nok synes det var kjekkere.

Vi fikk i oppgave å lage en plakat, der tre plakater fra hver klasse skal henges opp i klasserommene, noe som er kjekt. Det er motivasjon.

Undervisningsplanlegging

Når det gjelder undervisningsplanlegging er det utrolig mange ting en lærer må tenke på. Man må tenke på;
- Hva man skal gjøre.
- Hvorfor man skal gjøre det.
- Hvordan man skal gjøre det.

Det er tre av de viktigste tingene man må tenke gjennom før/når man lager en økt. Man må ha en grunn til å gjøre ting, og kapasitet til det. Ofte er det begrensninger for hva man kan/ikke kan gjøre, og det må man ta hensyn til. Skolene idag er ikke så altfor rike at de kan gi alle lærerene alt de trenger, men jeg tror og håper at de prøver så godt de kan.

En annen faktor er om elevene kan det man har planlagt. Man må ta hensyn til feks interesser, følelser, nettverk, evner, faglig ståsted, intelligenstyper, fysiske- og psykiske kvaliteter. Dersom eleven ikke har de fysiske kvalitetene man trenger for å gjøre en øvelse i gymmen, er det ikke rett oppgave du har laget. Det går fint å presse folk litt på vei, men man må være realistiske!

MAKVISE - prinsippene er alltid gode å ha:

- Motivere
- Aktivisere
- Konkretisere
- Variere
- Individualisere
- Samarbeide
- Evaluere

For å kunne klarte alt dette, må man ha elevene med seg også. Dersom en lærer er veldig ensidig i det han/hun gjør med klassen, blir det ikke lett å motivere, aktivisere osv. elevene.

Det er nok mange elever som misliker dette, men læreren er den viktigste faktoren i skolen, uansett hva man sier. En lærer skal passe på 20 - 30 elever nesten konstant på skolen, de skal planlegge opptil flere timer hver dag, planlegge timeplaner, årsplaner, periodeplaner, halvtårsplaner OG passe på å ha ett smil om munnen til all tid, noe jeg tror kkan være en utfordring..

Ett hjelpemiddel til undervisningen kan være "diamanten" eller bedre kjent "den didtaktiske relasjonsmodellen" som er utformet av Bjørndal og Lieberg. Med den didaktiske relasjonsmodellen ønskes det å gi lærere en forståelsesramme og et redskap de kunne bruke for å planlegge, analysere og forbedre din undervisning. Modellen har en ”diamant” som inneholder mål, innhold, didaktiske forutsetninger, rammefaktorer, læringsaktiviteter og vurdering. Den kan brukes på mange nivåer, for eksempel for å planlegge en enkelt time eller for planlegging og refleksjon over opplæring over lenge tid.

Til slutt vil jeg gjerne ta med "de 10 tesene for god undervisning"

1. Tydelig struktur på undervisningen og læreprosessen.
2. Effektiv utnyttelse av læretiden.
3. Sammenheng mellom mål, innhold og metodevalg.
4. Mangfold av metoder og organiseringsformer.
5. Innøving av ferdigheter mentalt og fysisk.
6. Lærerens indviduelle støtte til den enkelte elev.
7. Et undervisningsklima som fremmer læring.
8. Meningsskapende språk i undervisningen.
9. Tilbakemelding fra elevene omkring læreprosessens form og innhold.
10. Avklaring av krav og vurderingskriterier til elevens prestasjoner.

Disse ti tesene er alltid gode å se på når du planlegger en økt:)

Oppsummering av teoriene & mappe - oppgave 2.

Store deler av økten på mandag gikk til oppsummering av teoriene vi har hatt om, og det var veldig interessant og lærerikt for min del. Selv kunne jeg ikke så altfor mye utenom den jeg selv hadde presentert, men mange andre har visst en litt bedre hukommelse enn meg. Repitisjon er viktig, med tanke på hva man virkelig lærer, og derfor liker jeg at vi har denne bloggen. Det gjør at man virkelig må tenke over det man har snakket om tidligere, og man får ofte ett litt annet syn med tanke på at man sitter for seg selv i ro og tenker.

Etterpå fikk vi høre om mappe - oppgave 2 i matte, som vi skal ha sammen med pedagogikk. Da vi først fikk høre om den, ble jeg skremt av stolen, for den virket veldig stor. For å være helt ærlig er jeg enda litt skremt, men har snakket med endel andre i klassen, og de sier at det skal gå bra og at stoffet kommer fort ned på arket når man først begynner å skrive. Det håper jeg virkelig. Oppgaven går ut på at vi skal planlegge og gjennomføre en matteøkt i praksisklassen vår. Temaet vi skal ha om er desimaltall, noe som er ganske interessant. Vi har allerede ganske mange ideer, men det er enda litt skummelt, med tanke på at jeg aldri har hatt en time i en klasse før.

Helt på slutten av dagen var vi på datalaben og lærte litt om word. Vi lærte om bl.a. hvordan man lettere lager innholdsfortegnelse i ett dokument, overskrifter o.l.. Jeg har gått på "IT - skole" i to år så kunne en del fra før av, men det er greit å få en liten repitisjon i det også.

Lykke til med oppgaven alle sammen:-)

Pedagogisk grunnsyn

8 oktover fikk vi i oppgave å presentere vårt peragogsiske grunnsyn, og der var det mye å velge mellom må jeg si. Vi hadde endel pensumstoff å lese, så vi delte det inn i tre mellom Franny, Reidun og meg, så skulle vi møtes igjen på mandagen og si hva vi mente, hvilke grunnsyn vi ville ha om og hvordan vi ville fremføre det.

Etter litt diskusjoner frem og tilbake, ble vi enige om at vi skulle ha MI - teorien som fokus, til tross for at vi ikke visste så mye annet enn det lille vi hadde lest. Vi bestemte oss for å ha litt drama for at det ikke skulle være for kjedelig. Vi var en tur oppom det meget øde kontoret til Birgit, og hun svarte på alle spørsmålene vi hadde, så vi følte at dette om til å gå bra.

Grunnet personlige årsaker kunne ikke Reidun være med på fremføringen, så Franny og jeg fant ut av at vi droppet drama siden vi bare ble to. Vi delte spørsmålene mellom oss, og skulle møtes igjen på fredagen for å jobbe med fremføringen.

Fredagen kom, og vi møttes for å jobbe. Vi fant ut av at vi skulle ha Power Point, og skrev inn det vi ville ha med. Når det gjelder MI - teorien er det veldig mye interessant stoff, så det var vanskelig å finne ut av hva vi ville presentere. For å få med mest mulig, lå vi også med noen linker som jeg anbefaler folk går inn å ser på. Etter Power Pointen var ferdig ble vi enige om å møtes igjen på søndagen. Til da skulle vi ha øvd oss på egenhånd, for å så sette det sammen sånn at vi ikke gikk over tiden vi fikk.

Søndagen gikk som smurt, og alt var klart for fremføringen, men vi visste begge to at det ble noe helt annet å stå foran to klasser enn å øve foran hverandre, så vi gruet oss vel egentlig ganske mye begge to.

http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.1341.1347&session_id=0&spraak=nn --> En side Birgit har lagt ut som vi kan lese før vi skal presentere noe foran andre. Hjalp meg ganske mye å lese den.

Etter lite søvn og nerver til de grader kom mandagen. Jeg følte at stoffet var inne, men det å si det til de andre uten å stamme o.l. ble problemet. Birgit begynte meg en avslaplingsøvelse som hjalp veldig, men den følelsen forsvant etter jeg hadde sett den første gruppen fremføre. Det ble vår tur, og nervene slo inn, men prøvde så godt jeg kunne å skjule de. Fremføringen gikk veldig fort, og følelsen etterpå var deilig, og alt jeg tenkte var: ENDELIG FERDIG! Selv følte jeg at fremføringen gikk bra, kunne vært bedre, men jeg er ganske fornøyd med tanke på at det er første gang vi stod foran klassene. Bedre ble det når folk kom bort til oss og sa at vi var flinke. Først da får man virkelig følelsen av at man har gjort det bra.

Som sagt er MI - teorien interessant, og noe jeg håper på å ha med meg ut i skolen. Det var også veldig interessant å se på de andre, og det ble ikke for kjedelig heller, for det var så store variasjoner. Jeg lærte veldig mye, og håper at dette er noe vi får sjansen til å gjøre igjen. Gleder meg til å se de to siste gruppene, og håper at de gjør det like bra som alle andre:)

------Redigert------

Jeg glemte visst å skrive hvordan vi selv føltes fremføringen gikk. Vi var veldig fornøyde med fremføringen, med tanke på at verken jeg eller Franny liker å stå sånn foran folk som vi gjorde den dagen. Vi hadde øvet godt gjennom stoffet, og da var det deilig å ikke få jernteppe med en gang du hørte navnet ditt bli sagt.

For min egen del vil jeg si at nå etter disse to semesterene vi har hatt, så har jeg blitt mer komfortabel med å stå foran folk å snakke. Kanskje er det fordi vi har hatt endel oppgaver som vi skal frem og snakke foran folk, eller kanskje det er på grunn av praksis? Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg liker det.

MI – teorien dukket først opp på 1980 – tallet, og har blitt stadig mer populær i den norske skolen. Gardner har påvist at mennesket har minst 8 forskjellige intelligenser, og at alle mennesker blir født med de samme, men videreutvikler forskjellig utover i livet ettersom hva man blir interessert i.

De 8 intelligensene er i følge Armstrong:

- Språklig, følsomhet for hva ord betyr og ords rekkefølge.


- Logisk – matematisk, evnen til å håndtere resonnementsrekker og til å kjenne igjen mønstre og rekkefølge

- Musikalsk, følsomhet overfor toneleie, melodi, rytme og klang.

- Kropps – kinestetisk, evnen til å være flink til og bruke kroppen og til å kunne behandle gjenstander på en smidig måte.

- Romlig, evnen til å oppfatte verden nøyaktig og til å gjenskape eller forandre sider av denne verdenen.

- Naturalistisk, evnen til å gjenkjenne og klassifisere mange forskjellige arter innenfor flora og fauna i et miljø.

- Sosial/interpersonal, evnen til å forstå mennesker og relasjoner mennesker mellom.
Personlig/intrapersonal, tilgang til sitt eget følelsesliv som et middel til å forstå seg selv og andre

MI – teorien påstår at det er bra for elevene å ha sceneskifte ofte, for eksempel mellom forskjellige klasserom, inne og ute osv., for at elevene skal knytte fagene opp mot andre områder enn bare i ett fast klasserommet. For å motivere elevene innenfor matematikk, mener MI – teorien at man skal la elevene lære ved hjelp av konkreter, for at de skal lære ting ved å gjøre aktivitetene selvstendig.

Det er viktig at elevene knytter fagene opp til andre steder enn bare klasserommet fordi man da får litt bedre innsyn i hva man kan gjøre i hverdagen. Dersom elevene ikke ser at de kan bruke stoffet de lærer i andre sammenhenger, er det mulig at de ikke ser noe poeng i å jobbe.

Ett pedagogisk grunnsyn er ven virkelighetsoppfatningen, de kunnskapene, verdiene og holdningene som ligger til grunn for alt pedagogsisk arbeid.

Å lede basisgruppe på læringsarenaen

Den som tror han er ferdig utdannet er ikke utdannet, men ferdig.

Dagens samfunn endrer seg hele tiden, og det som er interessant i dag, trenger nødvendigvis ikke være det i morgen. Slik har det alltid vært, og samfunnet blir mer og mer "pro". Utviklingen har gått veldig fort, og om vi tenker bare noen få tiår tilbake, hadde de verken farge - tv, playstation eller mobiltelefoner. Kjært barn har mange navn, og det har i alle fall dagens generasjon, for eksempel;

- ”Play-station generasjonen”
- ”E-generasjonen”
- ”Homo-zappiens”
- ”Screenagers”
- ”Nokia-generasjonen” m.m.

Bare ved å lese disse ordene kan man tenke seg litt til hva det innebærer. Det har veldig mye med teknologi, og at barn blir tidligere interesserte i det.

Det man bør være oppmerksom på når man leder en gruppe, er;

- At man jobber med å bygge relasjoner til alle nivå.
- At man har et sterkt faglig fokus og holder flyt i undervisningen.
- At man har autoritet uten å være autoritær.
- At man viser forståelse og er ett medmenneske.
- At man setter grenser og er konsekvent på disse over tid.

Det å ha autoritet uten å være autoritær er noe av det jeg tenker mest over. Det er en veldig fin linje mellom disse to, og det er viktig at læreren er både tydelig i hva han/hun mener, men allikevel vennlig. Det er viktig for elevene å "bli sett", og det kan ofte være vanskelig dersom man har en gruppe på ca 25 barn man skal være med hele tiden. Det kan være lett for lærere å se på det negative, men det er viktig å tenke at ros gir barna utvikling, så derfor bør man tenke på det positive og arbeide med det i stedet for å se hva eleven gjør feil. Noe som også er viktig for lærere er å forutse mulige konflikter før det egentlig skjer. Dersom man tror at det kan bli krangling o.l., er det viktig å ta tak i det før det blir for alvorlig. Dette er også viktig dersom man skal bygge opp ett godt læringsmiljø. Noe som også er viktig for å ha ett godt klassemiljø er at læreren samarbeider med barnas foreldre og foresatte. Dersom det er en god tone mellom de, for også barna bedre inntrykk av læreren gjennom foreldrene.

For å forhindre for mye bråk mellom hvert sceneskifte i skolehverdagen er det flere metoder man kan bruke, men selv ble jeg veldig imponert over hvordan våre praksislærere på Langeland Barneskole gjorde det. Hver gang elevene skulle skifte plasser, finne nye bøker e.l. satte de på en spesiell sang, og sa for eksempel "Når denne sangen er ferdig, skal alle sitte klare ved pultene sine.". Den metoden fungerte veldig godt, og det er en ting jeg med en gang tenkte at jeg skal ha med meg videre som lærer.

Det å bli sendt på rektor sitt kontor er ikke like skremmende som det var for noen år siden. Der jeg gikk på barneskole, var det bare en bonus å bli sendt til rektor, for vi fikk alltid mat og det beste var at vi fikk litt fri fra timen, så det var ikke så truende som det skulle høres ut som. Dette mener jeg også er ett veldig lettvindt alternativ for læreren, som de ofte gjør når de ikke orker mer. Dersom det foregår noe i klassen, mener jeg at læreren, som kjenner elevene best, bør ta tak i det.

Denne timen fikk vi også se en film av Robin fra Bergen som hadde blitt mobbet, både fysisk og psykisk, og den filmen forskrekket meg, og forhåpentligvis alle andre som har sett den. Det at et barn skal gå gjennom noe sånt, er altfor gale, og dersom lærere og rektorer på skolen hadde hatt øynene åpne, mener jeg at de kunne gjort noe med dette i stedet for å ignorere problemet.

Her er to linker jeg anbefaler at alle ser på. Det står veldig mye interessant, og man kan her få mange gode tips dersom det er noe man lurer på angående lærersituasjoner.


http://www.forebyggingstiltak.no/tiltak_oversikt.asp

http://skole.forebygging.no/side.asp?sideid=7

------Redigert------

Når det gjelder variasjon i undervisningen, synes jeg det er utrolig viktig fordi jeg mener at ensidig undervisning fort kan bli kjedelig, og man blir lite motivert til å jobbe. Dersom man sitter inne i ett klasserom bak pulten en hel dag, og jobber med oppgaver, blir man fort trøtt, og mister lysten til å jobbe videre. Derfor mener jeg at det er viktig med for eksempel sceneskifte i løpet av dagen. Man kan ta elevene med ut for å gjøre en oppgave eller man kan jobbe på forskjellige måter inne i klasserommet(to og to, gruppearbeid osv.). Det er også stor forskjell på elever, noe som vil si at omtrent alle elever lærer best på forskjellige måter. forskjellige arbeidsmetoder gir da hver elev til å vise hva han/hun er god til.

Observasjon - mer enn å bare se

Jeg mener at man observerer mer enn man ofte tror, for uansett hva man gjør, hvem man ser på eller hvor man er, observerer man. Man setter veldig ofte opp en mening om noe før man burde, noe som både kan være positivt og negativt. Grunnen til det er at man ofte får meninger om noe, man finner ofte noe man tror er på en måte, og ikke hvordan det ER.

Det som er viktig når man observerer er at man skal skildre det man ser, og ikke hva man tror skjer eller hva du kan tenke deg å se. Det å skildre det man faktisk ser kan være veldig utfordrende, på grunn av at man ofte lar personlige følelser spille inn eller at man rett og slett ikke helt vet hvordan situasjonen egentlig er. Man oppretter ett førsteinntrykk i løpet av 10 sekunder, og setter seg opp en mening som ofte er ganske missvisende i forhold til hvordan det egentlig er. Man kan for eksempel se på en person og synes at han/hun er veldig merkelig, men dersom man vet hvordan den personen har det, viser empati, blir ofte inntrykket fort forandret.

Det finnes flere måter å observere på; minutt - observasjon, time - observasjon, dags - observasjon m.m., og hvilke metode man bruker kommer helt ann på person og situasjon. Selv liker jeg å blande litt. Dersom det skjer noe spesielt eller man legger merke til noe som gjentar seg, så kan det være godt å ta minutt til minutt - observasjoner, men ellers liker jeg bedre time til time.

Altså; Man observerer uansett om man vil eller ikke, om man har fått i oppgave å observere noen eller om man bare ser noen gå på gaten. Det som er viktig er at man ikke trekker konklusjoner for fort eller lar personlige følelser spille for mye inn.

---------Redigert-------

Observasjon er viktig fordi men setter seg et inntrykk av det man observerer. Ved å observere kan man få et helt annet inntrykk enn å være i situasjonen. Man kan oppfatte personer på andre måter enn det personen ved siden av seg gjør. Når du observerer er det også greit å ha en logg, for eksempel i en bok, der du kan skrive det du ser, for å så se om de andre ser det samme som deg.

I starten var jeg litt negativ til å være en hel uke i observasjon, men det viste seg at dette var nyttig, og at man da fikk se elevene på en annen måte enn dersom man gikk rett for å undervise. Jeg så fort hvem jeg måtte se litt ekstra på i timene, hvem som bråkte eller holdt på med andre ting, og dermed var jeg klar over dette når jeg kom ut i praksis, noe jeg følte hjalp veldig.