Veiledning og vurdering – to sider av samme sak

For å være en god veileder, må man ha ett tillitsforhold med den man skal veilede. Man skal være utforskende sammen med den man skal veilede og stille de gode spørsmålene. Det er viktig at man gir råd, og korrigerer.
Vi har to typer vurdering, formativ vurdering og summativ vurdering. Formativ vurdering er når eleven får tilbakemelding gjennom hele året hvordan hun/han ligger ann i forhold til målene i de forskjellige fagene, og hvordan hun/han kan jobbe videre. Summativ vurdering er for eksempel karakterboken på slutten av året, der eleven får vite hvordan hun/han har gjort det gjennom året. Det finnes flere forskjellige nivåer av vurdering. Bl.a. internasjonale tester, nasjonale prøver, eksamen, vitnemål og kartleggingsprøver.

Vurdering er utrolig viktig fordi det fremmer motivasjon, læring og utvikling. Det gir elev og foresatte en pekepinn på hvor eleven ligger og hva eleven bør jobbe mer med. Gjennom nasjonale prøver og lignende gir vurderingen av eleven informasjon til resten av samfunnet ang hvordan for eksempel skolen ligger ann i forhold til resten av skolene. Det gir også videre utdanning informasjon om eleven, og hvordan den eleven har gjort det tidligere.
Boken til Helle har en del synspunkter på hvordan tilbakemelding skal være, og jeg må si meg enig med de fleste. Boken sier at tilbakemeldingen:

- Må være spontan
- Må være ekte
- Skal være konkret og grunngitt
- Skal ta utgangspunkt i tidligere prestasjoner
- Skal signalisere at lignende mestring kan ventes i fremtiden
- Må være med opptatt av det eleven mestrer enn ikke mestrer

Innunder vurdering kommer også tilpasset opplæring sterkt frem. De to temaene går ganske bra sammen synes eg. For at en elev skal ha sjanse til å få for eksempel best mulig karakterer på ungdomskolen, må undervisningen også være tilpasset slik at eleven kan yte sitt beste. Men skal alle vurderes likt? Dette er ett spørsmål jeg tenker mye på. Altså dersom en flink elev og en mindre flink elev har gjort det samme arbeidet, der begge prestasjonene er gode for den eleven det gjelder, skal begge da få tilbakemelding om at det er godt arbeid? Jeg mener det er greit å få eleven bevisst på hvor de ligger, og at på ungdomskolen så er kanskje en 4’er utrolig bra for en elev, men mindre bra for en elev. Det blir feil dersom en elev får utrolig gode tilbakemeldinger gjennom året, for så å gå ut med 3 i snitt i karakterboken, men hva om det er en utrolig god prestasjon for den eleven? For å være helt ærlig, så vet jeg faktisk ikke.

Frugård har satt opp noen punkt for hva som er god og konstruktiv tilbakemelding er. Du skal bare gi tilbakemeldingen til den eleven det gjelder, og du skal ikke sammenligne med andre. Du skal ikke kritisere mens det er andre tilstede. Pek på det som kan forandres, og bare ta opp en sak av gangen. Du skal unngå ord som ”alltid” og ”aldri”. Ikke gjenta det selv, og ikke bruk ironi, det er ikke alle som forstår det. Du skal gi empati, og gi ros dersom det er grunnlag for det.

Vurdering er noe jeg synes kommer til å bli vanskelig å gi. Kanskje ikke så vanskelig i barneskolen, for der skal man ikke sette karakter. Karakterer er noe man tar med seg videre i utdanningen, det er karakterene som ”bestemmer” hvilke linje du kan komme inn på videre i utdanningen, og derfor gruer jeg meg til å muligens måtte sette karakterer senere i livet. Selv har jeg vært innom de fleste type lærere når det gjelder karakterer, noen som gir god karakter fordi de liker deg, mens noen som er utrolig strenge.

På slutten av denne økten satt vi oss sammen i grupper der vi fikk i oppgave å vurdere en elevtekst. Det er greit å sitte i grupper når man gjør slike oppgaver, for da får man andre synspunkt som man kanskje ikke har tenkt på selv. Eleven hadde skrevet ett eventyr, og etter noen diskusjoner ble vi enige om at eventyret var bra, med ett par feil innenfor rettskrivning og tegnsetting. Det var lett å si det vi mente om teksten, men det var vanskeligere å skrive en tilbakemelding ned på arket. Det gikk til slutt, og jeg synes vår tilbakemelding var fin og konstruktiv.

Tilpasset opplæring

I denne økten var jeg bare tilstede i 1 time, noe jeg synes er veldig synd, for jeg synes dette er ett veldig interessant tema. På grunn av dette var jeg ikke med på gruppearbeidet.

Det hele startet med Johan Amos Comenius, som mente at alle kunne lære alt. Tilpasset opplæring vil si at skoleeier, opplæringsstedets ledelse og personale har en plikt til å gi en god og forsvarlig opplærning ut ifra den enkeltes evner og forutsetninger. Det er noen begrep som er sentrale i forhold til tilpasset opplæring, nemlig likeverdig opplæring, inkluderende opplæring og spesialundervisning. Likeverdig opplæring betyr ikke at alle skal få lik behandling, men nettopp det motsatte. Det er ikke alle som har behov for lik behandling i skolen, så likeverdig opplæring betyr nemlig at det kreves forskjellsbehandling, og ikke lik behandling. Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte, både faglig, sosialt og kulturelt. Spesialundervisning er ett ord jeg alltid har trodd var det samme som tilpasset opplæring, men det viser seg å være noe ganske annet. Spesialundervisning er nemlig en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller ikke kan få, tilfredstillende utbytte av den ordinære opplæringen. De elevene som trenger spesialundervisning, kaller vi ofte ”paragrafelever”. Det å bli en ”paragrafelev” er ikke alltid like lett, for det er lang vei dit, men LK06 har lagt stor vekt på tilpasset opplæring, så jeg håper at det blir lettere fremover.

Alle lærere er pålagt å ha tilpasset opplæring, noe som ganske enkelt vil si at hver enkelt elev skal bli sett, og de skal få oppgaver som er tilpasset deres nivå. I dag er det mer tilpasset opplæring i skolen enn det var når jeg gikk på for eksempel barneskolen. Det var for eksempel ikke mange i min klasse som fikk spesialundervisning, til tross for at de mest sannsynlig hadde hatt behov for det. Selv om det er mer tilpasset opplæring nå enn før, betyr ikke det at det er nært nok tilpasset til alle elever, noe jeg håper det blir i fremtiden.

I opplæringsloven er det mange eksempler som gjelder tilpasset opplæring. Noen eksempler er:

§ 1-2 (5.avsnitt) Opplæringen skal tilpasses evnene og foresetningene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten


§ 4-2 (5.avsnitt) Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5

§ 4A-2 (1.avnitt) Voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning

§ 4A-3 (Rett til videregående opplæring - del av 1.avnitt) Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte

Dette er bare noen få av MANGE paragrafer som gjelder tilpasset opplæring i opplæringsloven. LK06 har også paragrafer ang temaet. (Linker ligger på bunnen av innlegget)

I LK06 er det fem grunnleggende ferdigheter som er veldig viktige:

Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy

Disse ferdighetene skal være synlig i alle fag, og de er integrert i kompetansemålene.

Det er et par tiltak som må til for å gjennomføre tilpasset opplæring. For eksempel må kompetansemålene omformuleres slik at elevene har mulighet til å vite at de faktisk har nådd målet når de har det. Eksempel på det er å lage nivåer, med for eksempel tre forskjellige nivåer, slik at alle elever har mulighet til å nå det målet de trenger.

Det er en annen faktor som spiller inn dersom tilpasset opplæring skal være mulig, og det er nettopp læreren. Lærerne må være innstilt til å variere undervisningen, og da er sjansen også større for at man får flere elever til å jobbe. Dersom man bare har samme undervisningen, er det en stor mulighet for at elevene blir lei og slutter å jobbe. Men det er et problem, og det er det at når det er EN lærer på 25 – 29 elever, så blir det utrolig mye arbeid for å få undervisningen tilpasset alle, så jeg mener at det bør være flere timer i uken der man er mer enn en lærer i klasserommet.

Jeg tror, håper og oppfordrer de av oss på mitt kull som blir lærere kommer til å tenke på dette når de begynner å jobbe.

Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Forskrift til opplæringsloven: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html
Utdanningsdirektoratet LK06 – grep: http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103

Yrkesetisk seminar

Med en gang etter påske begynte vi med ett yrkesetisk seminar. Noe jeg ikke hadde noen anelse om hva var, men det fant jeg fort ut av. Det er ett tema som er helt utrolig viktig for lærere. Som lærer kommer man stadig opp i ubehaglige situasjoner der man ikke helt hva man skal gjøre. Selv har jeg vært så ”heldig” at jeg har fått være med i ett par slike situasjoner allerede i praksis. Første gangen var jeg inne med praksislærer og så hva hun sa og gjorde, så etter det tok jeg utfordringen på strak arm og kastet meg inn i det. Jeg må innrømme at det hadde vært kjekt å ha dette seminaret før jeg var i de situasjonene, men jeg lærte utrolig mye av det uansett, og jeg er glad for at jeg har opplevd det.

På dette seminaret ble vi delt inn i grupper på tvers av klassene, noe jeg synes var bra, for da fikk vi sjanse til å bli bedre kjent med noen i den andre klassen. Vi fikk fire caser som vi skulle jobbe med og løse så godt vi kunne. Samarbeidet fungerte godt, selv om det ble ett par diskusjoner underveis.

På hver av casene skulle vi finne det vi synes var det grunnleggende problemet og finne handlingsalternativer. Det var det lette på oppgavene. Videre skulle vi finne plikt- og konsekvensetikk som passet til våre handlingsalternativer. Det var litt vanskeligere for det var lett å bli overengasjert og ”lage” sin egen historie ved siden av casen. Når det gjelder pliktetikk, skal man se hvilke regler og normer som passer til de forskjellige handlingsalternativene. I konsekvensetikk er det resultatene som gjelder. En handling blir etter denne her vurdert ut ifra hva en kan oppnå gjennom å handle på en bestemt måte.

Det å jobbe med caser slik som dette, har jeg lært veldig mye av. I alle fall med tanke på at vi som lærere kan komme opp i lignende situasjoner.

En annen oppgave vi fikk, var å skrive ned ”10 bud for lærere”. Her er min gruppe sine bud:
1. Læreren skal møte elevene med et åpent sinn.
2. Læreren skal holda taushetsplikten sin.
3. Læreren skal være et godt forbilde.
4. Læreren skal respektere sine elever.
5. Læreren skal vise omsorg og interesse for elevene.
6. Læreren skal legge opp til tilpasset opplæring.
7. Læreren skal ha et godt samarbeid med elevens foreldre/ foresatte.
8. Læreren skal alltid komme forberedt til timene.
9. Læreren skal være aktiv og engasjert i sitt arbeid.
10. Læreren skal væra imøtekommende i forhold til sine kollegaer.

Den siste dagen av seminaret gikk til å gå gjennom casene med de andre gruppene, noe jeg fikk veldig mye ut av, for det er ikke alle som tenker likt. Vi fikk ikke vite hvilke case vi skulle legge frem før vi kom til timen, noe jeg synes var bra, for da måtte alle forberede seg til alle casene. Det meste av det de andre sa var jeg enig i, men det var også noen punkt der jeg ikke helt skjønte hva de hadde tenkt på i det hele tatt. Men sånn er det alltid, alle kan ikke tenke likt, og takk Gud for det.

Ønskeøkt: Spesialpedagogikk

Spesialpedagogikk er en form for tilpasset opplæring som gjelder elever med en eller annen form for funksjonssvikt. Funksjonssvikt kan for eksempel være:
- Fysisk (rullestol bruker, hørselshemmet, synshemmet)
- Kognitiv (lese- og skrivevansker, ADHD)
- Følelsesmessig (omsorgssvikt, vansker hjemme, psykiske problemer, mobbing)

For å finne ut av om barn har funksjonssvikt, er det mange tester man kan ta. For eksempel er det noen tester man kan ta på skolen eller man kan gå til legen. Men har man funksjonssvikt for eksempel dersom man ikke er like flink på skolen som de andre elevene? Det er mange som tror at en elev har lese- og skrivevansker bare fordi eleven ikke lærer ting like fort som alle andre, men det kan også være folk som sier: ”Han lærer bare litt sakte” til bekymrede foreldre når eleven faktisk har problemer. Jeg mener at dersom man er i tvil, så er det like greit å ta en test. Man trenger ikke å fortelle eleven at han/hun skal bli testet for lese- og skrivevansker. På den måten får man enkelt ett svar. Som skrevet tidligere finnes det mange forskjellige versjoner av funksjonssvikt, men jeg har tenkt å holde meg mest til ADHD og lese- og skrivevansker, siden det er to svært voksende problem i dagens skoler.

Tilstanden som nå betegnes "ADHD", som er en forkortelse for Attention Deficit/Hyper-activity Disorder, ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Siden den gang har det vært forsket mye på ytringsformer, årsaksfaktorer, avvik i hjernens fungering, forløp, behandling og mye annet. Det er ingen faglig uenighet om at ADHD er kjennetegnet av konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Minst halvparten av dem som har ADHD i barnealder har fortsatt lidelsen som voksen.(Hentet fra http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001)

Det er mange foreldre som sliter med tanken på om de skal gi barna sine ADHD medisiner eller ikke, men det finnes nesten ingen annen behandling av problemet. Dersom ett barn har ADHD, betyr ikke det at ham/hun ikke kan være rundt andre barn. Det er ikke noe alvorlig i veien med barnet, men det har problemer med å for eksempel konsentrere seg. Da jeg var liten, og noen i klassen var urolige, lo vi alltid og sa: ”haha, har du ADHD eller?”. På den tiden visste jeg ikke hva ADHD var, og jeg visste ikke at det ikke var noe å tulle med. Jeg tror ikke at man kan forestille seg hvordan personer med ADHD har det, med mindre man har det selv.

Det å lese og skrive er en prosess som krever at alle sanser fungerer. Lese- og skrivevansker er ett allment problem som vil si at et barn av ulike grunner ikke har den skriftspråklige ferdigheten som man forventer ut i fra alder og klasse. Det er i gjennomsnitt 1- 2 elever i en klasse på 25 som har dette problemet, og det er flertall gutter. Selv vet jeg ikke hvordan det er å ha dette problemet, men noen av mine beste venner har det, og det virker ikke spesielt kjekt. Som alle andre sykdommer finnes det forskjellige grader. Noen kan ha problemer med å skrive eller lese i det hele tatt, mens andre kan bare ha problemer med dobbelkonsonant. Som jeg skrev tidligere ville jeg ha testet barnet, for å se om det faktisk er ett problem. Det er folk som ikke vet om at de har lese- og skrivevansker før de kommer i opptil 10. klasse, noe som er ALTFOR sent. En annen type lese- og skrivevansker er dyskalkuli. Selv visste jeg ikke hva dette var før Grete forklarte det for meg. Jeg har aldri tenkt over at det var noe som fantes i det hele tatt, men det går ut på at man ikke skjønner hva tall er. De skjønner ikke hvordan man bruker tall, og ikke hva de betyr.

Det er flere måter å hjelpe elever med vansker på i skolen, som for eksempel å se i opplæringsloven §5 om eleven har rett til noe hjelp. Det er viktig at lærerne til eleven vet om problemet, og at det er ett samarbeid mellom skole og hjemmet.
Som lærer i skolen i dag, vil jeg tro det er lett å gi ”problembarna” mye oppmerksomhet, og de ”flinke barna” mindre oppmerksomhet. Noe som er helt feil. Det er ingen av barna sin feil at de er slik som de er. Som lærer må man passe på at man gir alle elevene nok oppmerksomhet til å få motivasjon til å jobbe videre selv. Klart er det elever som trenger mer oppmerksomhet, men man må ikke glemme de som ikke trenger like mye, for ALLE barn trenger oppmerksomhet!
Spesialpedagogikk er et utrolig viktig tema, og jeg mener at alle lærere bør ha ett eller annet kurs innenfor temaet.


Nyttige linker innenfor temaet:

Mer om dysleksi: http://www.dysleksiden.no
Mer om dyskalkuli: http://www.dyskalkuli.net/
Mer om AHDH: http://www.adhdnorge.no/
Om inkulderende opplæring: http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=12225&epslanguage=NO
Statlig spesialpedagogisk støttesystem: http://www.statped.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=13302&epslanguage=NO
Lære og hjelpemidler: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=14465&epslanguage=NO
Om spesialpedagogikk: http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Publication____49165.aspx
http://www.elevsiden.no
Verdt å se!: http://statped.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Lillegården/Dokumenter/Vi_har_provd_alt.pdf

Selvbilde og attribusjonsteori

Selvbilde er noe av det viktigste man kan ha her i verden. Dersom man ikke har ett godt selvbilde, blir hverdagen med en gang mye vanskeligere. Man begynner å danne ett selvbilde av seg selv ganske tidlig i barndommen, og det er da viktig at alle faktorene rundt barnet er med å danne ett godt et. Barna er på skolen fem ganger i uken opptil flere timer dagen, og det er da ekstra viktig at lærerne hjelper barna med å få ett godt selvbilde.

Vår personlighet består av følelser, tanker og oppførsel. Vi har også ID, som er psykiske krefter inne i oss som hjelper oss til å jobbe for det vi selv vil. I motsetning til ID har vi en kraft i oss som vi kaller for superego, som hjelper oss til å ikke være ego hele tiden. Egoet vårt skal balansere ID og superego. Egoet er det vi viser oss frem til resten av verden som.

Det jeg synes var litt mer vanskelig, var selvet, altså jeg og meg. Jeg er ett subjekt som er ubevisst, og når vi merker hva som har skjedd er det bare ett minne. For eksempel når man går. Det er ikke noe man tenker over akkurat der og da, men man kan tenke over det etterpå. Meg er ett objekt, det er bevisst og virker som observatør, slikdre og vurdere seg selv. Jeg og meg samarbeider sammen hele tiden. 90% av det man gjør er ubevisst, noe jeg synes er en god ting, for dersom jeg skulle tenkt over det hver gang jeg gikk, snakket eller lo, hadde jeg til slutt blitt gal! Utviklingen av selvet starter allerede ved løsrivningen fra mor, og små barn klarer ikke å skille sak fra person.

Det er noen personer som er viktige når det gjelder selvbilde, og en av de er lekepedagogen George Herbert Mead. Han mener at selvet blir utviklet i en samspillprosess med omgivelsene, og at barn måtte få bestemme selv. Teoretikeren Erik Homburger Erikson var mer opptatt av det som skjedde i samfunnet. Han la vekt på å tolke det ubevisste slik det kommer til syne i naturlige omgivelser, i lek og kommunikasjon.

Attribusjonsteori er at vi har et behov for å få mening i tilværelsen. Vi leter etter årsak i det som skjer rundt oss. Attribusjonsteori handler om hvordan vi trekker ulike tolkninger fra samme observasjon og hendelse. Når to personer er vitne til samme hendelse, er det ikke sikkert de vil forklare observasjonen eller utfallet på samme måte. Alt som skjer rundt oss og med oss, alt vi ser og hører; blir omhyggelig filtrert og puttet inn i vår egen forståelsesverden hvor tingene blir tillagt mening. Tolkningene våre danner grunnlaget for de forventingene vi lager oss.

Det er viktig å være klar over de mange mulighetene for ulike oppfatninger og dermed ulike reaksjoner blant elevene. Lærere formidler mange slags budskap, både åpent og skjult. Jo mer skjult formidlingen er, desto større er sjansen for mistolkninger. En lærer og en elev tolker et og samme hendelsesforløp helt forskjellig, dette kan få uheldige følge for eleven, og øydelegge forholdet mellom lærer og elev.

Attribusjonsteori er teori om hvordan vi knytter årsaksforklaringer til det som hender oss. Disse årsakene er viktige, fordi de påvirker forventningene våre.

Det jeg synes var ekstra interessant med attribusjonsteorien var hvordan jenter og gutter så forskjellig på suksess og nederlag. Guttene sin tolkning kommer at indre årsaker(evner), mens jentene sin kommer av ytre årsaker(flaks).

Albert Bandura har en interessant teori om mestringsforventninger. Han mener at vi har to typer forventninger. Enten en forventning om å klare handlingene som må til for å nå målet eller forventninger om resultatet som følger handlingen.

Motivasjon

Som mange andre synes jeg denne økten var litt forvirrende.. Vi hadde først en oppsummering av punktpraksis i praksisgruppene(i vårt tilfelle, for praksistrinnet), så ble vi delt inn på en innviklet måte i grupper. Dette var en inndelingsmåte vi kunne ta med oss ut i skolen, men det mener jeg kan bli litt vanskelig, med tanke på at det var svært få av oss studenter som skjønte det. Vi kan ikke legge all skylden på Åshild, for omtrent 98% av studentene hadde glemt å ta med seg boken, men kredit til Åshild som kopierte opp eksemplarer til oss.

Vi gikk så sammen to og to for å lese gjennom det stoffet vi fikk beskjed om å lese, for å så diskutere sammen i grupper på fire om noen punkter vi hadde fått i oppgaven. Så skulle vi lage spørsmål til teksten.

I oppgaven stod det at vi skulle skumlese teksten, noe jeg ikke helt klarer. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, og samtidig få med meg noe av det jeg skumleser, men det er sikkert som med alt annet, øvelse gjør mester!
Denne økten fikk jeg ikke så altfor mye ut av, for følte at det vi leste hørte sammen med noe annet, så jeg satt vel egentlig heller å tenkte på hva de andre hadde lest.
Til tross for at jeg ikke fikk med meg så altfor mye stoff videre fra denne økten, vet jeg at motivasjon er ett viktig tema. Etter å ha lest meg litt frem, har jeg også funnet ut av at det er mye viktigere enn det jeg faktisk trodde.

Motivasjon er, ifølge Imsen, det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Alt har ett grunnlag, og motivasjonens grunnlag er følelser. Når man snakker om motivasjon, snakker man i hovedsak om to ting, indre- og ytre motivasjon. Indre motivasjon er det ett individ gjør av egen vilje, for eksempel når et barn har behov for å leke eller en baby vil lære å gå.Man gjør noe fordi man har interesse for temaet, og har en god følelse når man holder på med det, eller har mestret det. Man merker det godt på barn i skolen at de har en indre motivasjon dersom de for eksempel spør: ”Er timen over allerede?” når skoleklokken ringer. Ytre motivasjon er motpolen til indre motivasjon, og er når man gjør noe for å for eksempel få en belønning eller for å unngå en straff. Eksempel på dette er når en mor sier til barnet sitt at han skal få en sjokolade til tegnefilmen dersom han spiser opp middagen sin, når en elev jobber veldig hardt på skolen for å få gode karakterer slik at han kan komme inn på ett godt studie senere eller når et barn gjør oppgaver i huset pga at dersom han ikke gjør det, får han trøbbel.

Det finnes flere syn å se motivasjon fra. For eksempel:

- Behavioristisk perspektiv; der en legger vekt på straff og belønning, med folkus på ytre belønning der ønsket adferd øker med positiv belønning, og uønsket adferd minsker dersom adferden blir straffet.
- Kognitivt perspektiv; der våre tanker skaper og former motivasjon. Her er mennesket nysgjerrig og meningssøkende, og forventinger og verdier har mye å si. Noe som påvirker motivasjonen er hvordan hver person ser på seg selv, sine evner og muligheter. Her kommer også prestasjonsmotivasjon og attribusjonsteorien inn.
- Humanistisk perspektiv; der mennesket er selvstendig og frihetssøkende. Her ønsker man å være til nytte for andre. Det menes at alle sider ved personligheten hjelper til for å skape motivasjon. Her er Maslow’s teori mest kjent.

Som lærerstudent mener jeg at det å motivere er noe av det viktigste man kan gjøre. Man må motivere elever til å jobbe med skolen, motivere de til å ville vite mer. Det som er vanskelig er nettopp hvordan man kan motivere? Hver elev trenger forskjellig motivasjon, og det er vår jobb å finne ut av hvordan man skal klare det.

I min praksisklasse hadde lærerne en fantastisk måte å motivere elevene på. Elevene fikk noen oppgaver de skulle jobbe med, så når de hadde gjort for eksempel 3 oppgaver, så skulle de frem på tavlen og skrive navnet sitt. Dette var en enormt effektiv ”motivasjonsknapp” for elevene, for de som kanskje ikke var så flinkt til vanlig, eller ikke hadde nok motivasjon til å gjøre oppgavene, de jobbet så hardt de kunne for å skrive navnet sitt på tavlen. Dette er en metode jeg garantert kommer til å ta med meg videre, men det som er viktig er å ikke bruke den altfor ofte, for da blir den fort oppbrukt, og elevene ser kanskje ikke helt vitsen i det lenger.

Photo story 3, moviemaker, cartoonist & Pivot

Idag hadde vi en veldig praktisk dag, som egentlig var ganske deilig. Som sagt tidligere er jeg interessert i animasjon, bilder osv., så denne økten var topp for min del.

Vi lærte først om Photo story 3, ett fantastisk program, der vi kan legge inn bilder i en bildeserie, legge på tekst, lyd og musikk. Dette var en ting jeg synes var fasinerende, og noe jeg kunne tenkt med å prøve ut i praksis.

Så lærte vi om Moviemaker, der man redigerer filmer. Det er kjekt, men det kan jeg godt fra før av, så det gadd jeg ikke prøve helt ordentlig.

Cartoonist er en sinnsykt tøff ting, som jeg likte veldig godt. Man kan lage sin egen tegneserie. Håvard og jeg lagde en sammen, som jeg i grunnen er ganske fornøyd med. Skal prøve å legge det inn her når jeg finner ut av hvordan man gjør det.

Pivot er et "strekmann"- program, der man kan gi blandt annet strekmenn og elefanter bevegelser. Man kan lage en lang serie med egenprodusert bakgrunn, så får man en film. Det var også interessant, men jeg likte tegneserieprogrammet så godt, at jeg rett og slett valgte å konsentrre meg litt om det.

Denne dagen har vært ganske behagelig, og gitt mange ideer til praksisdagen vi skal ha om to uker. Jeg er ganske sikker på at de fleste klassene kommer til å gjøre noe av det vi har gjort idag.

man kan laste ned disse programmene gratis på:
https://fronter.com/hsh/links/files.phtml/1219725205$365477469$/Pedagogikk/Undervisning/Veke+01+-+04+-+Born+og+nye+medier/Torsdag+10.januar+08/Aktivitetar+og+program.htm

-----Redigert-----

Vi fikk i oppgave å lage en sammensatt tekst om en selvvalgt barnebok, der Franny og jeg valgte Gummitarzan. Det var vel jeg som valgte boken, men fikk fort Franny med på ideen. Vi fikk med lov til å bruke både bilder og lyd av forlagene, så det hele gikk som en drøm. Vi brukte Windows Movie Maker for å lage den sammensatte teksten, ett program både Franny og jeg var godt kjent med fra før, så brukte vi Pivot for å ha med animasjon. Jeg følte denne oppgaven gikk ganske godt, og vi fikk gode tilbakemeldinger fra alle andre som så den.