Hallgeir

Det het min favorittlærer i femte klasse. Når jeg tenker meg om, fikk vi vel aldri vite hans etternavn, men det var kanskje ikke det man tenkte på når man var 10 år heller? Jeg husker første gang han kom inn i vårt klasserom med sitt blonde korte hår, hengslete høy kropp og runde briller. I hans første time hadde vi en navne - lek som gikk; “Mitt navn er Charlotte, hva heter du?”, mens vi kastet en tennisball mellom oss. Selve fagstoffet fra timene og leksene husker jeg ikke særlig mye fra, men en ting jeg husker er når vi spilte basket ute på skoleplassen og han kom ut, var det førstemann for å få han på laget, for han var så mye høyere enn oss, så han kunne score. Han var ofte med å lekte med oss, og det gjorde at vi likte han bedre og så mer opp til han som menneske.

En dag i femte klasse så jeg en film på tv der en mann kalte en annen for hallik, så da tenkte jeg med en gang på at læreren min het Hallgeir, og altså var han en “Halv Geir”, og dermed ble mitt kallenavn på han Hallik (det var før jeg viste ordets ordentlige betydning vel og merke).

Jeg husker mye fra tiden vi hadde Hallgeir, men det jeg husker best er sangtimene. Han var en av de eneste på skolen som fikk vår klasse til å synge. Lærerne i naborommet ville vel heller kalt det skriking, men vi nøt det. Den sangen klassen likte best var “Tenke sjæl” av Trond Viggo, og vi “sang” den hver dag på slutten av skoledagen. Jeg kommer til å husker både Hallgeir og sangene hans resten av livet.

Tenke sjæl

”Du vekkr’æ sjæl og kjenner’æ helt aleine
Du kjenner at nå det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe’ræ lønn aleine
Lage’ræ mat aleine
For nå må’ru finne ut hvem du er

De gi’række fri
De gamle vil ha’ræ hjemme
De trekker’æ ned og gir d’ække fred til å tenke sjæl
Starte et liv aleine
Tenke ut alt aleine
For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene
Måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå
Du må starte sjæl
Skaffe’ræ klær aleine
Finne’ræ jobb aleine
For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene
Måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl”

Godt samarbeid, krever god kommunikasjon.

Da er andre økt i pedagogikk ferdig, og jeg blir mer og mer interessert i faget.

Kommunikasjon (lat. communicare, gjøre felles), samferdsel, forbindelse, overføring av informasjon.

Kommunikasjon er noe jeg mener er det aller viktigste når det gjelder det meste. Nesten uansett hva du gjør, kommuniserer du med andre mennesker. Om du sitter og chatter på pc, snakker i telefon eller snakker med folk personlig, så kommuniserer man. Det finnes to typer kommunikasjon, verbal og non – verbal. Verbal er det som blir sagt, og teller bare 30 %, noe jeg ble overrasket over. Non – verbal er kroppsspråket vårt, og teller de gjenstående 70 %. Det er også enveis- og toveiskommunikasjon. Ofte er det lettere å si ting akkurat slik man mener det dersom den andre personen ikke ser den som snakker, og det synes jeg er interessant, og lurer litt på hvorfor det skal være sånn..? Kan det være fordi den andre personen ikke ser deg og kroppsspråket ditt, kanskje fordi man har lenger betenkningstid på det man skal si?

Som det ble sagt i timen, må man tilpasse hvordan man kommuniserer med forskjellige mennesker. Man oppfører seg forskjellig fra hvilke aldersklasse man kommuniserer med, hvordan man kjenner personene og mye mer spiller inn.

Vi hadde også mimeoppgaver denne timen, som var ganske utfordrende, for Birigt hadde laget noen merkelige oppgaver, men tenker meg at det var meningen. Dette var både morsomt og lærerikt. Man måtte tenke litt utenfor boksen, så hjernen måtte sette godt igang.

Det jeg kommer til å tenke mer på etter timen, er at ikke alle mennesker oppfatter det en annen prøver å formidle på samme måte, og ikke alltid oppfatter man formidlingen på den måten formidleren vil. Når jeg tenker på dette, retter jeg det spesielt mot barn. Barn oppfatter ofte mer av kroppsspråket vårt enn det vi som oftest vil.

På Power Pointen fra timen stod det at god kommunikasjon er når;
- Man styrker hverandre sin utvikling
- Det er trygt å ta ordet
- Man har tillit til hverandre
- Man lærer
- Man får god selvtillit og selvfølelse
- Blir selvstendige og mesterer situasjonen
- Det er rom for ettertanke og en følelse av god kontakt

De punktene kommer jeg til å tenke mye på fremover, og i alle fall når jeg kommer ut i praksis med tanke på elever og lærere. Noe jeg også kommer til å tenke mye på er hvordan jeg snakker til elevene vi skal ha, og spesielt på kroppsspråket jeg viser. Det jeg vil tenke på når jeg møter lærerne, er også kroppsspråket mitt, men på en helt annen måte enn det jeg tenker på når jeg snakker med elevene.

Når det gjelder linken om gruppedynamikk, synes jeg den var veldig interessant, og uansett om man egentlig tenker seg til det meste i underbevisstheten, så er det greit å få vite enda mer. Det blir fort satt opp en rolle til hver person i en gruppe, for eksempel praksisgruppene vi har fått nå. Uansett om man vil eller ikke, blir det ofte en som styrer mer enn de andre og en som tar ansvaret.

Oppgaverelaterte roller + personrelaterte roller = gruppens roller
Jeg oppfordrer de som ikke har lest linkene som lå på Power Pointen til å gjøre det, i alle fall;

http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3017/1/Gruppedynamikk/Gruppedynamikk.html

(Bilde hentet fra www.corebeing.no/images/kommunikasjon.gif)

Hvorfor lærer og hvorfor HSH?

Grunnen til at jeg vil bli lærer er ikke en konkret grunn, men det er mye pga min far må jeg vel innrømme, selvom jeg sjeldent innrømmer at han har rett. For to år siden satt vi i bilen på vei til familien i Danmark, mamma sov over alle baksetene, så jeg og pappa satt foran å hørte på musikk og snakket. Ut av ingenting spør han "Hva vil du etter videregående?", og jeg tenkte på alle "kule" yrker som politi, fysioterapaut, lege osv., men fant fort ut av at jeg hverken hadde hjerne eller veldig lyst til det. Pappa foreslo lærer, og jeg lurte på hva alle dager han tenkte med, for jeg hadde aldri engang vurdert det. Han ga meg en del ideer om hvorfor jeg burde vurdere det, og jo mer han sa, jo mer fikk jeg lyst til det. Når jeg tenker meg om, har jeg alltid hatt lyst til å jobbe med barn og unge og aldri hatt lyst til å sitte på kontor, så hvilket annet yrke passer bedre?



Mange hjemmefra har spurt meg hvorfor i alle dager jeg bestemte meg for å flytte til Stord, men for meg var egentlig svaret ganske klart;
- Nærmt hjemme, men ikke for nærmt.
- Kjenner en del fra før av gjennom håndball, og de liker jeg veldig godt.
- Treneren fra Årstad, mitt gamlelag, begynte som trener her ifjord, og han liker jeg veldig godt som trener.
- Linjen jeg ville gå på, fantes på Stord.

Det er grunnen til at jeg havnet på HSH, og det er jeg glad for:)

Mine tanker om pedagogikk og blogging

For meg er både pedagogikk og blogging ganske nytt, så vet ikke helt hva man gjør eller hvordan det foregår, men har allerede (takket være våre lærere) noen ideer.

Faget pedagogikk virker veldig spennende, men på samme tid minst like utfordrende og krevende. Dette faget tror jeg vi alle vil lære mye av, og gleder meg til det. Jeg har smugkikket litt i bøkene, og det som står der er ganske interessant til tross for at lesing aldri har vært min sterke side. Når det gjelder blogging, ligger det litt mer i mitt felt, ting som det fanger min oppmerksomhet ganske fort.

Mer tanker og ideer kommer senere, så vi snakkes siden :-)

----Redigert----

Dette er lenge siden jeg har skrevet dette innlegget, har vel kansje glemt det litt ut.. Hvilke tanker jeg hadde om faget og blogging, var vel at det virket interessant men annerledes fra andre ting jeg har gjort tidligere. Jeg husker at jeg reagerte på at det var så mange bøker i pensum, men de har kommet godt til nytte etterhvert.

Forventningene mine til faget var litt diffuse, men jeg håpet jo selvfølgelig på at jeg skulle lære noe om hvordan man blir en god lærer, noe jeg føler at jeg har fått ett ganske godt innsyn i.

Mitt navn er..

... Charlotte Ayoe Solberg. Jeg er enebarn, og nyter det! Kommer fra Bergen, men gikk lei, så flyttet til sommerøyen Stord(til tross for at sommeren har vært ganske grå).

Jeg er 19 år gammel, og synes selv at tiden går altfor fort. De 13 skoleårene som har passert, føler jeg bare har flydd forbi så fort som de kan, så jeg savner barndommen. Liker å tro at jeg er litt voksen av meg, men har flere ganger fått oppleve at det er helt feil.

Håndball er en stor del av mitt liv, og har spilt i Årstad IL siden jeg gikk i 6 klasse. Tidlig i forrige sesong røk jeg korsbåndet, og ble lagt inn på operasjonsbordet etter kort tid. Mens jeg gikk å tenkte på hva jeg ville med mitt liv, fant jeg ut av at jeg ville bli lærer, og hvorfor ikke på Stord? Jeg kjente en del her fra før av, men håper på at det skal bli flere.

Ser frem til å bli kjent med dere. Skriv en kommentar om dere lurer på noe:-)

- Charlotte Ayoe Solberg

Ps. Legg inn adressen deres på kommentarer, så får jeg lagt dere til som venn