Store deler av økten på mandag gikk til oppsummering av teoriene vi har hatt om, og det var veldig interessant og lærerikt for min del. Selv kunne jeg ikke så altfor mye utenom den jeg selv hadde presentert, men mange andre har visst en litt bedre hukommelse enn meg. Repitisjon er viktig, med tanke på hva man virkelig lærer, og derfor liker jeg at vi har denne bloggen. Det gjør at man virkelig må tenke over det man har snakket om tidligere, og man får ofte ett litt annet syn med tanke på at man sitter for seg selv i ro og tenker.
Etterpå fikk vi høre om mappe - oppgave 2 i matte, som vi skal ha sammen med pedagogikk. Da vi først fikk høre om den, ble jeg skremt av stolen, for den virket veldig stor. For å være helt ærlig er jeg enda litt skremt, men har snakket med endel andre i klassen, og de sier at det skal gå bra og at stoffet kommer fort ned på arket når man først begynner å skrive. Det håper jeg virkelig. Oppgaven går ut på at vi skal planlegge og gjennomføre en matteøkt i praksisklassen vår. Temaet vi skal ha om er desimaltall, noe som er ganske interessant. Vi har allerede ganske mange ideer, men det er enda litt skummelt, med tanke på at jeg aldri har hatt en time i en klasse før.
Helt på slutten av dagen var vi på datalaben og lærte litt om word. Vi lærte om bl.a. hvordan man lettere lager innholdsfortegnelse i ett dokument, overskrifter o.l.. Jeg har gått på "IT - skole" i to år så kunne en del fra før av, men det er greit å få en liten repitisjon i det også.
Lykke til med oppgaven alle sammen:-)
Pedagogisk grunnsyn
8 oktover fikk vi i oppgave å presentere vårt peragogsiske grunnsyn, og der var det mye å velge mellom må jeg si. Vi hadde endel pensumstoff å lese, så vi delte det inn i tre mellom Franny, Reidun og meg, så skulle vi møtes igjen på mandagen og si hva vi mente, hvilke grunnsyn vi ville ha om og hvordan vi ville fremføre det.
Etter litt diskusjoner frem og tilbake, ble vi enige om at vi skulle ha MI - teorien som fokus, til tross for at vi ikke visste så mye annet enn det lille vi hadde lest. Vi bestemte oss for å ha litt drama for at det ikke skulle være for kjedelig. Vi var en tur oppom det meget øde kontoret til Birgit, og hun svarte på alle spørsmålene vi hadde, så vi følte at dette om til å gå bra.
Grunnet personlige årsaker kunne ikke Reidun være med på fremføringen, så Franny og jeg fant ut av at vi droppet drama siden vi bare ble to. Vi delte spørsmålene mellom oss, og skulle møtes igjen på fredagen for å jobbe med fremføringen.
Fredagen kom, og vi møttes for å jobbe. Vi fant ut av at vi skulle ha Power Point, og skrev inn det vi ville ha med. Når det gjelder MI - teorien er det veldig mye interessant stoff, så det var vanskelig å finne ut av hva vi ville presentere. For å få med mest mulig, lå vi også med noen linker som jeg anbefaler folk går inn å ser på. Etter Power Pointen var ferdig ble vi enige om å møtes igjen på søndagen. Til da skulle vi ha øvd oss på egenhånd, for å så sette det sammen sånn at vi ikke gikk over tiden vi fikk.
Søndagen gikk som smurt, og alt var klart for fremføringen, men vi visste begge to at det ble noe helt annet å stå foran to klasser enn å øve foran hverandre, så vi gruet oss vel egentlig ganske mye begge to.
http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.1341.1347&session_id=0&spraak=nn --> En side Birgit har lagt ut som vi kan lese før vi skal presentere noe foran andre. Hjalp meg ganske mye å lese den.
Etter lite søvn og nerver til de grader kom mandagen. Jeg følte at stoffet var inne, men det å si det til de andre uten å stamme o.l. ble problemet. Birgit begynte meg en avslaplingsøvelse som hjalp veldig, men den følelsen forsvant etter jeg hadde sett den første gruppen fremføre. Det ble vår tur, og nervene slo inn, men prøvde så godt jeg kunne å skjule de. Fremføringen gikk veldig fort, og følelsen etterpå var deilig, og alt jeg tenkte var: ENDELIG FERDIG! Selv følte jeg at fremføringen gikk bra, kunne vært bedre, men jeg er ganske fornøyd med tanke på at det er første gang vi stod foran klassene. Bedre ble det når folk kom bort til oss og sa at vi var flinke. Først da får man virkelig følelsen av at man har gjort det bra.
Som sagt er MI - teorien interessant, og noe jeg håper på å ha med meg ut i skolen. Det var også veldig interessant å se på de andre, og det ble ikke for kjedelig heller, for det var så store variasjoner. Jeg lærte veldig mye, og håper at dette er noe vi får sjansen til å gjøre igjen. Gleder meg til å se de to siste gruppene, og håper at de gjør det like bra som alle andre:)
Etter litt diskusjoner frem og tilbake, ble vi enige om at vi skulle ha MI - teorien som fokus, til tross for at vi ikke visste så mye annet enn det lille vi hadde lest. Vi bestemte oss for å ha litt drama for at det ikke skulle være for kjedelig. Vi var en tur oppom det meget øde kontoret til Birgit, og hun svarte på alle spørsmålene vi hadde, så vi følte at dette om til å gå bra.
Grunnet personlige årsaker kunne ikke Reidun være med på fremføringen, så Franny og jeg fant ut av at vi droppet drama siden vi bare ble to. Vi delte spørsmålene mellom oss, og skulle møtes igjen på fredagen for å jobbe med fremføringen.
Fredagen kom, og vi møttes for å jobbe. Vi fant ut av at vi skulle ha Power Point, og skrev inn det vi ville ha med. Når det gjelder MI - teorien er det veldig mye interessant stoff, så det var vanskelig å finne ut av hva vi ville presentere. For å få med mest mulig, lå vi også med noen linker som jeg anbefaler folk går inn å ser på. Etter Power Pointen var ferdig ble vi enige om å møtes igjen på søndagen. Til da skulle vi ha øvd oss på egenhånd, for å så sette det sammen sånn at vi ikke gikk over tiden vi fikk.
Søndagen gikk som smurt, og alt var klart for fremføringen, men vi visste begge to at det ble noe helt annet å stå foran to klasser enn å øve foran hverandre, så vi gruet oss vel egentlig ganske mye begge to.
http://www.norsknettskole.no/ressurssidene/view.cgi?&link_id=0.1341.1347&session_id=0&spraak=nn --> En side Birgit har lagt ut som vi kan lese før vi skal presentere noe foran andre. Hjalp meg ganske mye å lese den.
Etter lite søvn og nerver til de grader kom mandagen. Jeg følte at stoffet var inne, men det å si det til de andre uten å stamme o.l. ble problemet. Birgit begynte meg en avslaplingsøvelse som hjalp veldig, men den følelsen forsvant etter jeg hadde sett den første gruppen fremføre. Det ble vår tur, og nervene slo inn, men prøvde så godt jeg kunne å skjule de. Fremføringen gikk veldig fort, og følelsen etterpå var deilig, og alt jeg tenkte var: ENDELIG FERDIG! Selv følte jeg at fremføringen gikk bra, kunne vært bedre, men jeg er ganske fornøyd med tanke på at det er første gang vi stod foran klassene. Bedre ble det når folk kom bort til oss og sa at vi var flinke. Først da får man virkelig følelsen av at man har gjort det bra.
Som sagt er MI - teorien interessant, og noe jeg håper på å ha med meg ut i skolen. Det var også veldig interessant å se på de andre, og det ble ikke for kjedelig heller, for det var så store variasjoner. Jeg lærte veldig mye, og håper at dette er noe vi får sjansen til å gjøre igjen. Gleder meg til å se de to siste gruppene, og håper at de gjør det like bra som alle andre:)
------Redigert------
Jeg glemte visst å skrive hvordan vi selv føltes fremføringen gikk. Vi var veldig fornøyde med fremføringen, med tanke på at verken jeg eller Franny liker å stå sånn foran folk som vi gjorde den dagen. Vi hadde øvet godt gjennom stoffet, og da var det deilig å ikke få jernteppe med en gang du hørte navnet ditt bli sagt.
For min egen del vil jeg si at nå etter disse to semesterene vi har hatt, så har jeg blitt mer komfortabel med å stå foran folk å snakke. Kanskje er det fordi vi har hatt endel oppgaver som vi skal frem og snakke foran folk, eller kanskje det er på grunn av praksis? Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg liker det.
MI – teorien dukket først opp på 1980 – tallet, og har blitt stadig mer populær i den norske skolen. Gardner har påvist at mennesket har minst 8 forskjellige intelligenser, og at alle mennesker blir født med de samme, men videreutvikler forskjellig utover i livet ettersom hva man blir interessert i.
De 8 intelligensene er i følge Armstrong:
- Språklig, følsomhet for hva ord betyr og ords rekkefølge.
- Logisk – matematisk, evnen til å håndtere resonnementsrekker og til å kjenne igjen mønstre og rekkefølge
- Musikalsk, følsomhet overfor toneleie, melodi, rytme og klang.
- Kropps – kinestetisk, evnen til å være flink til og bruke kroppen og til å kunne behandle gjenstander på en smidig måte.
- Romlig, evnen til å oppfatte verden nøyaktig og til å gjenskape eller forandre sider av denne verdenen.
- Naturalistisk, evnen til å gjenkjenne og klassifisere mange forskjellige arter innenfor flora og fauna i et miljø.
- Sosial/interpersonal, evnen til å forstå mennesker og relasjoner mennesker mellom.
Personlig/intrapersonal, tilgang til sitt eget følelsesliv som et middel til å forstå seg selv og andre
MI – teorien påstår at det er bra for elevene å ha sceneskifte ofte, for eksempel mellom forskjellige klasserom, inne og ute osv., for at elevene skal knytte fagene opp mot andre områder enn bare i ett fast klasserommet. For å motivere elevene innenfor matematikk, mener MI – teorien at man skal la elevene lære ved hjelp av konkreter, for at de skal lære ting ved å gjøre aktivitetene selvstendig.
Det er viktig at elevene knytter fagene opp til andre steder enn bare klasserommet fordi man da får litt bedre innsyn i hva man kan gjøre i hverdagen. Dersom elevene ikke ser at de kan bruke stoffet de lærer i andre sammenhenger, er det mulig at de ikke ser noe poeng i å jobbe.
- Språklig, følsomhet for hva ord betyr og ords rekkefølge.
- Logisk – matematisk, evnen til å håndtere resonnementsrekker og til å kjenne igjen mønstre og rekkefølge
- Musikalsk, følsomhet overfor toneleie, melodi, rytme og klang.
- Kropps – kinestetisk, evnen til å være flink til og bruke kroppen og til å kunne behandle gjenstander på en smidig måte.
- Romlig, evnen til å oppfatte verden nøyaktig og til å gjenskape eller forandre sider av denne verdenen.
- Naturalistisk, evnen til å gjenkjenne og klassifisere mange forskjellige arter innenfor flora og fauna i et miljø.
- Sosial/interpersonal, evnen til å forstå mennesker og relasjoner mennesker mellom.
Personlig/intrapersonal, tilgang til sitt eget følelsesliv som et middel til å forstå seg selv og andre
MI – teorien påstår at det er bra for elevene å ha sceneskifte ofte, for eksempel mellom forskjellige klasserom, inne og ute osv., for at elevene skal knytte fagene opp mot andre områder enn bare i ett fast klasserommet. For å motivere elevene innenfor matematikk, mener MI – teorien at man skal la elevene lære ved hjelp av konkreter, for at de skal lære ting ved å gjøre aktivitetene selvstendig.
Det er viktig at elevene knytter fagene opp til andre steder enn bare klasserommet fordi man da får litt bedre innsyn i hva man kan gjøre i hverdagen. Dersom elevene ikke ser at de kan bruke stoffet de lærer i andre sammenhenger, er det mulig at de ikke ser noe poeng i å jobbe.
Ett pedagogisk grunnsyn er ven virkelighetsoppfatningen, de kunnskapene, verdiene og holdningene som ligger til grunn for alt pedagogsisk arbeid.
Å lede basisgruppe på læringsarenaen
Den som tror han er ferdig utdannet er ikke utdannet, men ferdig.
Dagens samfunn endrer seg hele tiden, og det som er interessant i dag, trenger nødvendigvis ikke være det i morgen. Slik har det alltid vært, og samfunnet blir mer og mer "pro". Utviklingen har gått veldig fort, og om vi tenker bare noen få tiår tilbake, hadde de verken farge - tv, playstation eller mobiltelefoner. Kjært barn har mange navn, og det har i alle fall dagens generasjon, for eksempel;
- ”Play-station generasjonen”
- ”E-generasjonen”
- ”Homo-zappiens”
- ”Screenagers”
- ”Nokia-generasjonen” m.m.
Bare ved å lese disse ordene kan man tenke seg litt til hva det innebærer. Det har veldig mye med teknologi, og at barn blir tidligere interesserte i det.
Det man bør være oppmerksom på når man leder en gruppe, er;
- At man jobber med å bygge relasjoner til alle nivå.
- At man har et sterkt faglig fokus og holder flyt i undervisningen.
- At man har autoritet uten å være autoritær.
- At man viser forståelse og er ett medmenneske.
- At man setter grenser og er konsekvent på disse over tid.
Det å ha autoritet uten å være autoritær er noe av det jeg tenker mest over. Det er en veldig fin linje mellom disse to, og det er viktig at læreren er både tydelig i hva han/hun mener, men allikevel vennlig. Det er viktig for elevene å "bli sett", og det kan ofte være vanskelig dersom man har en gruppe på ca 25 barn man skal være med hele tiden. Det kan være lett for lærere å se på det negative, men det er viktig å tenke at ros gir barna utvikling, så derfor bør man tenke på det positive og arbeide med det i stedet for å se hva eleven gjør feil. Noe som også er viktig for lærere er å forutse mulige konflikter før det egentlig skjer. Dersom man tror at det kan bli krangling o.l., er det viktig å ta tak i det før det blir for alvorlig. Dette er også viktig dersom man skal bygge opp ett godt læringsmiljø. Noe som også er viktig for å ha ett godt klassemiljø er at læreren samarbeider med barnas foreldre og foresatte. Dersom det er en god tone mellom de, for også barna bedre inntrykk av læreren gjennom foreldrene.
For å forhindre for mye bråk mellom hvert sceneskifte i skolehverdagen er det flere metoder man kan bruke, men selv ble jeg veldig imponert over hvordan våre praksislærere på Langeland Barneskole gjorde det. Hver gang elevene skulle skifte plasser, finne nye bøker e.l. satte de på en spesiell sang, og sa for eksempel "Når denne sangen er ferdig, skal alle sitte klare ved pultene sine.". Den metoden fungerte veldig godt, og det er en ting jeg med en gang tenkte at jeg skal ha med meg videre som lærer.
Det å bli sendt på rektor sitt kontor er ikke like skremmende som det var for noen år siden. Der jeg gikk på barneskole, var det bare en bonus å bli sendt til rektor, for vi fikk alltid mat og det beste var at vi fikk litt fri fra timen, så det var ikke så truende som det skulle høres ut som. Dette mener jeg også er ett veldig lettvindt alternativ for læreren, som de ofte gjør når de ikke orker mer. Dersom det foregår noe i klassen, mener jeg at læreren, som kjenner elevene best, bør ta tak i det.
Denne timen fikk vi også se en film av Robin fra Bergen som hadde blitt mobbet, både fysisk og psykisk, og den filmen forskrekket meg, og forhåpentligvis alle andre som har sett den. Det at et barn skal gå gjennom noe sånt, er altfor gale, og dersom lærere og rektorer på skolen hadde hatt øynene åpne, mener jeg at de kunne gjort noe med dette i stedet for å ignorere problemet.
Her er to linker jeg anbefaler at alle ser på. Det står veldig mye interessant, og man kan her få mange gode tips dersom det er noe man lurer på angående lærersituasjoner.
http://www.forebyggingstiltak.no/tiltak_oversikt.asp
http://skole.forebygging.no/side.asp?sideid=7
Dagens samfunn endrer seg hele tiden, og det som er interessant i dag, trenger nødvendigvis ikke være det i morgen. Slik har det alltid vært, og samfunnet blir mer og mer "pro". Utviklingen har gått veldig fort, og om vi tenker bare noen få tiår tilbake, hadde de verken farge - tv, playstation eller mobiltelefoner. Kjært barn har mange navn, og det har i alle fall dagens generasjon, for eksempel;
- ”Play-station generasjonen”
- ”E-generasjonen”
- ”Homo-zappiens”
- ”Screenagers”
- ”Nokia-generasjonen” m.m.
Bare ved å lese disse ordene kan man tenke seg litt til hva det innebærer. Det har veldig mye med teknologi, og at barn blir tidligere interesserte i det.
Det man bør være oppmerksom på når man leder en gruppe, er;
- At man jobber med å bygge relasjoner til alle nivå.
- At man har et sterkt faglig fokus og holder flyt i undervisningen.
- At man har autoritet uten å være autoritær.
- At man viser forståelse og er ett medmenneske.
- At man setter grenser og er konsekvent på disse over tid.
Det å ha autoritet uten å være autoritær er noe av det jeg tenker mest over. Det er en veldig fin linje mellom disse to, og det er viktig at læreren er både tydelig i hva han/hun mener, men allikevel vennlig. Det er viktig for elevene å "bli sett", og det kan ofte være vanskelig dersom man har en gruppe på ca 25 barn man skal være med hele tiden. Det kan være lett for lærere å se på det negative, men det er viktig å tenke at ros gir barna utvikling, så derfor bør man tenke på det positive og arbeide med det i stedet for å se hva eleven gjør feil. Noe som også er viktig for lærere er å forutse mulige konflikter før det egentlig skjer. Dersom man tror at det kan bli krangling o.l., er det viktig å ta tak i det før det blir for alvorlig. Dette er også viktig dersom man skal bygge opp ett godt læringsmiljø. Noe som også er viktig for å ha ett godt klassemiljø er at læreren samarbeider med barnas foreldre og foresatte. Dersom det er en god tone mellom de, for også barna bedre inntrykk av læreren gjennom foreldrene.
For å forhindre for mye bråk mellom hvert sceneskifte i skolehverdagen er det flere metoder man kan bruke, men selv ble jeg veldig imponert over hvordan våre praksislærere på Langeland Barneskole gjorde det. Hver gang elevene skulle skifte plasser, finne nye bøker e.l. satte de på en spesiell sang, og sa for eksempel "Når denne sangen er ferdig, skal alle sitte klare ved pultene sine.". Den metoden fungerte veldig godt, og det er en ting jeg med en gang tenkte at jeg skal ha med meg videre som lærer.
Det å bli sendt på rektor sitt kontor er ikke like skremmende som det var for noen år siden. Der jeg gikk på barneskole, var det bare en bonus å bli sendt til rektor, for vi fikk alltid mat og det beste var at vi fikk litt fri fra timen, så det var ikke så truende som det skulle høres ut som. Dette mener jeg også er ett veldig lettvindt alternativ for læreren, som de ofte gjør når de ikke orker mer. Dersom det foregår noe i klassen, mener jeg at læreren, som kjenner elevene best, bør ta tak i det.
Denne timen fikk vi også se en film av Robin fra Bergen som hadde blitt mobbet, både fysisk og psykisk, og den filmen forskrekket meg, og forhåpentligvis alle andre som har sett den. Det at et barn skal gå gjennom noe sånt, er altfor gale, og dersom lærere og rektorer på skolen hadde hatt øynene åpne, mener jeg at de kunne gjort noe med dette i stedet for å ignorere problemet.
Her er to linker jeg anbefaler at alle ser på. Det står veldig mye interessant, og man kan her få mange gode tips dersom det er noe man lurer på angående lærersituasjoner.
http://www.forebyggingstiltak.no/tiltak_oversikt.asp
http://skole.forebygging.no/side.asp?sideid=7
------Redigert------
Når det gjelder variasjon i undervisningen, synes jeg det er utrolig viktig fordi jeg mener at ensidig undervisning fort kan bli kjedelig, og man blir lite motivert til å jobbe. Dersom man sitter inne i ett klasserom bak pulten en hel dag, og jobber med oppgaver, blir man fort trøtt, og mister lysten til å jobbe videre. Derfor mener jeg at det er viktig med for eksempel sceneskifte i løpet av dagen. Man kan ta elevene med ut for å gjøre en oppgave eller man kan jobbe på forskjellige måter inne i klasserommet(to og to, gruppearbeid osv.). Det er også stor forskjell på elever, noe som vil si at omtrent alle elever lærer best på forskjellige måter. forskjellige arbeidsmetoder gir da hver elev til å vise hva han/hun er god til.
Observasjon - mer enn å bare se
Jeg mener at man observerer mer enn man ofte tror, for uansett hva man gjør, hvem man ser på eller hvor man er, observerer man. Man setter veldig ofte opp en mening om noe før man burde, noe som både kan være positivt og negativt. Grunnen til det er at man ofte får meninger om noe, man finner ofte noe man tror er på en måte, og ikke hvordan det ER.
Det som er viktig når man observerer er at man skal skildre det man ser, og ikke hva man tror skjer eller hva du kan tenke deg å se. Det å skildre det man faktisk ser kan være veldig utfordrende, på grunn av at man ofte lar personlige følelser spille inn eller at man rett og slett ikke helt vet hvordan situasjonen egentlig er. Man oppretter ett førsteinntrykk i løpet av 10 sekunder, og setter seg opp en mening som ofte er ganske missvisende i forhold til hvordan det egentlig er. Man kan for eksempel se på en person og synes at han/hun er veldig merkelig, men dersom man vet hvordan den personen har det, viser empati, blir ofte inntrykket fort forandret.
Det finnes flere måter å observere på; minutt - observasjon, time - observasjon, dags - observasjon m.m., og hvilke metode man bruker kommer helt ann på person og situasjon. Selv liker jeg å blande litt. Dersom det skjer noe spesielt eller man legger merke til noe som gjentar seg, så kan det være godt å ta minutt til minutt - observasjoner, men ellers liker jeg bedre time til time.
Altså; Man observerer uansett om man vil eller ikke, om man har fått i oppgave å observere noen eller om man bare ser noen gå på gaten. Det som er viktig er at man ikke trekker konklusjoner for fort eller lar personlige følelser spille for mye inn.
Det som er viktig når man observerer er at man skal skildre det man ser, og ikke hva man tror skjer eller hva du kan tenke deg å se. Det å skildre det man faktisk ser kan være veldig utfordrende, på grunn av at man ofte lar personlige følelser spille inn eller at man rett og slett ikke helt vet hvordan situasjonen egentlig er. Man oppretter ett førsteinntrykk i løpet av 10 sekunder, og setter seg opp en mening som ofte er ganske missvisende i forhold til hvordan det egentlig er. Man kan for eksempel se på en person og synes at han/hun er veldig merkelig, men dersom man vet hvordan den personen har det, viser empati, blir ofte inntrykket fort forandret.
Det finnes flere måter å observere på; minutt - observasjon, time - observasjon, dags - observasjon m.m., og hvilke metode man bruker kommer helt ann på person og situasjon. Selv liker jeg å blande litt. Dersom det skjer noe spesielt eller man legger merke til noe som gjentar seg, så kan det være godt å ta minutt til minutt - observasjoner, men ellers liker jeg bedre time til time.
Altså; Man observerer uansett om man vil eller ikke, om man har fått i oppgave å observere noen eller om man bare ser noen gå på gaten. Det som er viktig er at man ikke trekker konklusjoner for fort eller lar personlige følelser spille for mye inn.
---------Redigert-------
Observasjon er viktig fordi men setter seg et inntrykk av det man observerer. Ved å observere kan man få et helt annet inntrykk enn å være i situasjonen. Man kan oppfatte personer på andre måter enn det personen ved siden av seg gjør. Når du observerer er det også greit å ha en logg, for eksempel i en bok, der du kan skrive det du ser, for å så se om de andre ser det samme som deg.
I starten var jeg litt negativ til å være en hel uke i observasjon, men det viste seg at dette var nyttig, og at man da fikk se elevene på en annen måte enn dersom man gikk rett for å undervise. Jeg så fort hvem jeg måtte se litt ekstra på i timene, hvem som bråkte eller holdt på med andre ting, og dermed var jeg klar over dette når jeg kom ut i praksis, noe jeg følte hjalp veldig.
Læreren sitt mandat og mange oppgaver
”– Læreryrket er spesielt. Jeg vil gå så langt å si at det nesten handler om å ha et kall. Å være lærer handler om noe av det viktigste i et samfunn. Vi har påtatt oss å danne mennesker.” - Inge Eidsvåg
Det utsagnet er det trolig flere meninger om, noen vil kanskje si at han går litt langt med denne påstanden, mens andre vil være mer enig. Selv er jeg enig, men til en viss grad. Jeg mener at det å være lærer er spesielt, og at vi tar på oss ett stort ansvar ved å gjøre denne jobben. Det er at er ett kall, vet jeg ikke om jeg vil si, jeg vet ikke helt hvorfor, men det høres litt ekstremt ut. Eidsvåg har også laget en form for "de 10 bud" for læreryrket, og det var noe jeg likte veldig godt.
- Du skal være glad i fagene dine
- Du skal være glad i fortellinger
- Du skal være nærverende
- Du skal se elevene
- Du skal være glad i elevene dine
- Du skal ha forventninger og stille krav til deg selv og elevene dine
- Du skal ofte ha med deg noe nytt
- Du skal bidra til trivsel og utvikling i kollegiet
- Du skal bidra til samtaler om skolen sin samfunnspolitiske rolle
- Du skal våge å være lærer
Jeg synes at de "budene" er en viktig ting å spørre deg selv om dersom du vil bli lærer. Om man mener at du gjør de fleste av punktene over, så mener jeg at man bli en god lærer.
Dersom vi ser vekk fra disse punktene, kan vi se på de 5 grunnleggende kompetansene;
- Å kunne uttrykke seg muntlig
- Å kunne lese
Det utsagnet er det trolig flere meninger om, noen vil kanskje si at han går litt langt med denne påstanden, mens andre vil være mer enig. Selv er jeg enig, men til en viss grad. Jeg mener at det å være lærer er spesielt, og at vi tar på oss ett stort ansvar ved å gjøre denne jobben. Det er at er ett kall, vet jeg ikke om jeg vil si, jeg vet ikke helt hvorfor, men det høres litt ekstremt ut. Eidsvåg har også laget en form for "de 10 bud" for læreryrket, og det var noe jeg likte veldig godt.
- Du skal være glad i fagene dine
- Du skal være glad i fortellinger
- Du skal være nærverende
- Du skal se elevene
- Du skal være glad i elevene dine
- Du skal ha forventninger og stille krav til deg selv og elevene dine
- Du skal ofte ha med deg noe nytt
- Du skal bidra til trivsel og utvikling i kollegiet
- Du skal bidra til samtaler om skolen sin samfunnspolitiske rolle
- Du skal våge å være lærer
Jeg synes at de "budene" er en viktig ting å spørre deg selv om dersom du vil bli lærer. Om man mener at du gjør de fleste av punktene over, så mener jeg at man bli en god lærer.
Dersom vi ser vekk fra disse punktene, kan vi se på de 5 grunnleggende kompetansene;
- Å kunne uttrykke seg muntlig
- Å kunne lese
- Å kunne uttrykke seg skriftlig
- Å kunne regne
- Å kunne regne
- Å kunne bruke digitale verktøy
Disse skal ligge til grunn for all opplæring i skolen, uansett hvilke nivå eller trinn.
Vi snakket også en del om lover, blant annet Opplæringsloven, formålsparagrafen som er viktige lover. De handler for det meste om at det er foreldrene som har hovedansvar for barnets oppdragelse og at alle elever har opplæringsplikt. De punktene er vel i grunnen noe som alle egentlig vet, men som det er godt å bli påmint om innimellom.
Det at læreren har mange oppgaver er sikkert, for eksempel planleggings- og planarbeid. En lærer skal alltid ha planlagt økter på forhånd, men må alltid ha noe i bakhånd i tilfelle det er for lite eller for mye stoff. Det er noe av det jeg gruer meg mest til, det å lage egne opplegg til timer, for da kommer jeg hele tiden til å tenke; er det for lite stoff? For mye? Er dette det rette å ha med? Osv., men jeg håper at det går seg litt til etter hvert.
L97 og LK06 var to hyppige temaer i denne timen, og de viste seg å være mer forskjellig enn jeg trodde;
L97 la vekt på læreren som rettleder, mens LK06 har sterkt fokus på at læreren skal være 100% tilstede. Det må ha vært vanskelig for lærerne som var ute i jobb å plutselig skulle være så aktiv i forhold til det de hadde vært de forrige 10 årene.
Lærere skal ikke bare lære vekk faglige kunnskaper, men skal også vise omsorg for hvert enkelt barn, og passe på at alle har det bra. Det er også pliktig at læreren melder inn dersom det forekommer omsorgssvikt, eller at de tror at det kan komme i nærmeste fremtid. Det er en ting jeg kommer til å tenke mye på, for det verste må være å se et barn som ikke har det bra! På den andre siden vil jeg tro at det er veldig vanskelig å få det frem på en bra måte, slik at foreldrene skal forstå, men som de sier; Øvelse gjør mester.
Ett annet tema som kom opp i timen er den generelle rammeplanen for allmennlærerutdanningen(LU), og der står det blant annet at man skal ha faglig, didaktisk og sosial kompetanse, og alle de punktene er veldig viktig, sammen med de tidligere nevnte.
En viktig ting som ble nevnt er GREP, som er at man har prøvd å gjøre det lettere å finne frem i læreplanen, og at de ligger mer tilgjengelig enn tidligere. (www.udir.no/grep)
Til slutt vil jeg skrive om det som jeg tenkte mest over i denne timen: mobbing. Da Birgit sa at det er 35 – 40 000 barn som gruer seg til å gå på skolen, og det synes jeg er altfor masse, HELT FEIL! Dette er noe jeg tenker meg at jeg kommer til å jobbe mye for å få vekk fra skolen.
Disse skal ligge til grunn for all opplæring i skolen, uansett hvilke nivå eller trinn.
Vi snakket også en del om lover, blant annet Opplæringsloven, formålsparagrafen som er viktige lover. De handler for det meste om at det er foreldrene som har hovedansvar for barnets oppdragelse og at alle elever har opplæringsplikt. De punktene er vel i grunnen noe som alle egentlig vet, men som det er godt å bli påmint om innimellom.
Det at læreren har mange oppgaver er sikkert, for eksempel planleggings- og planarbeid. En lærer skal alltid ha planlagt økter på forhånd, men må alltid ha noe i bakhånd i tilfelle det er for lite eller for mye stoff. Det er noe av det jeg gruer meg mest til, det å lage egne opplegg til timer, for da kommer jeg hele tiden til å tenke; er det for lite stoff? For mye? Er dette det rette å ha med? Osv., men jeg håper at det går seg litt til etter hvert.
L97 og LK06 var to hyppige temaer i denne timen, og de viste seg å være mer forskjellig enn jeg trodde;
L97 la vekt på læreren som rettleder, mens LK06 har sterkt fokus på at læreren skal være 100% tilstede. Det må ha vært vanskelig for lærerne som var ute i jobb å plutselig skulle være så aktiv i forhold til det de hadde vært de forrige 10 årene.
Lærere skal ikke bare lære vekk faglige kunnskaper, men skal også vise omsorg for hvert enkelt barn, og passe på at alle har det bra. Det er også pliktig at læreren melder inn dersom det forekommer omsorgssvikt, eller at de tror at det kan komme i nærmeste fremtid. Det er en ting jeg kommer til å tenke mye på, for det verste må være å se et barn som ikke har det bra! På den andre siden vil jeg tro at det er veldig vanskelig å få det frem på en bra måte, slik at foreldrene skal forstå, men som de sier; Øvelse gjør mester.
Ett annet tema som kom opp i timen er den generelle rammeplanen for allmennlærerutdanningen(LU), og der står det blant annet at man skal ha faglig, didaktisk og sosial kompetanse, og alle de punktene er veldig viktig, sammen med de tidligere nevnte.
En viktig ting som ble nevnt er GREP, som er at man har prøvd å gjøre det lettere å finne frem i læreplanen, og at de ligger mer tilgjengelig enn tidligere. (www.udir.no/grep)
Til slutt vil jeg skrive om det som jeg tenkte mest over i denne timen: mobbing. Da Birgit sa at det er 35 – 40 000 barn som gruer seg til å gå på skolen, og det synes jeg er altfor masse, HELT FEIL! Dette er noe jeg tenker meg at jeg kommer til å jobbe mye for å få vekk fra skolen.
-------Redigert-------
Akkurat hva som skal til for å mobbing vekk fra skolen, det vet jeg ikke, men det finnes endel programmer som er imot mobbing, og jobber for å få slutt på problemet. En utrolig god internettside jeg fant er
Her fant jeg flere forskjellige organisasjoner som jobber mot mobbing både på skolen, innenfor idrett og på fritiden. Jeg anbefaler folk å gå inn der å se.
Den største utfordringen for meg tror jeg kommer til å bli å se alle elevene like godt. I en klasse med 25 elever eller mer, kan jeg se for meg at det vil være vanskelig å se alle elevene når det trengs. Dette er en ting jeg tror jeg kommer til å fokusere mye på, noe jeg synes alle lærere og studenter bør gjøre. Som lærer er det jo selvsagt at man ikke kan se alle elevene hele tiden, men det jeg tror kommer til å være viktig, er å vite når elevene trenger din oppmerksomhet.
Hallgeir
Det het min favorittlærer i femte klasse. Når jeg tenker meg om, fikk vi vel aldri vite hans etternavn, men det var kanskje ikke det man tenkte på når man var 10 år heller? Jeg husker første gang han kom inn i vårt klasserom med sitt blonde korte hår, hengslete høy kropp og runde briller. I hans første time hadde vi en navne - lek som gikk; “Mitt navn er Charlotte, hva heter du?”, mens vi kastet en tennisball mellom oss. Selve fagstoffet fra timene og leksene husker jeg ikke særlig mye fra, men en ting jeg husker er når vi spilte basket ute på skoleplassen og han kom ut, var det førstemann for å få han på laget, for han var så mye høyere enn oss, så han kunne score. Han var ofte med å lekte med oss, og det gjorde at vi likte han bedre og så mer opp til han som menneske.
En dag i femte klasse så jeg en film på tv der en mann kalte en annen for hallik, så da tenkte jeg med en gang på at læreren min het Hallgeir, og altså var han en “Halv Geir”, og dermed ble mitt kallenavn på han Hallik (det var før jeg viste ordets ordentlige betydning vel og merke).
Jeg husker mye fra tiden vi hadde Hallgeir, men det jeg husker best er sangtimene. Han var en av de eneste på skolen som fikk vår klasse til å synge. Lærerne i naborommet ville vel heller kalt det skriking, men vi nøt det. Den sangen klassen likte best var “Tenke sjæl” av Trond Viggo, og vi “sang” den hver dag på slutten av skoledagen. Jeg kommer til å husker både Hallgeir og sangene hans resten av livet.
Tenke sjæl
”Du vekkr’æ sjæl og kjenner’æ helt aleine
Du kjenner at nå det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe’ræ lønn aleine
Lage’ræ mat aleine
For nå må’ru finne ut hvem du er
De gi’række fri
De gamle vil ha’ræ hjemme
De trekker’æ ned og gir d’ække fred til å tenke sjæl
Starte et liv aleine
Tenke ut alt aleine
For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene
Måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå
Du må starte sjæl
Skaffe’ræ klær aleine
Finne’ræ jobb aleine
For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene
Måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl”
En dag i femte klasse så jeg en film på tv der en mann kalte en annen for hallik, så da tenkte jeg med en gang på at læreren min het Hallgeir, og altså var han en “Halv Geir”, og dermed ble mitt kallenavn på han Hallik (det var før jeg viste ordets ordentlige betydning vel og merke).
Jeg husker mye fra tiden vi hadde Hallgeir, men det jeg husker best er sangtimene. Han var en av de eneste på skolen som fikk vår klasse til å synge. Lærerne i naborommet ville vel heller kalt det skriking, men vi nøt det. Den sangen klassen likte best var “Tenke sjæl” av Trond Viggo, og vi “sang” den hver dag på slutten av skoledagen. Jeg kommer til å husker både Hallgeir og sangene hans resten av livet.
Tenke sjæl
”Du vekkr’æ sjæl og kjenner’æ helt aleine
Du kjenner at nå det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe’ræ lønn aleine
Lage’ræ mat aleine
For nå må’ru finne ut hvem du er
De gi’række fri
De gamle vil ha’ræ hjemme
De trekker’æ ned og gir d’ække fred til å tenke sjæl
Starte et liv aleine
Tenke ut alt aleine
For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene
Måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå
Du må starte sjæl
Skaffe’ræ klær aleine
Finne’ræ jobb aleine
For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene
Måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna, ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl”
Godt samarbeid, krever god kommunikasjon.
Da er andre økt i pedagogikk ferdig, og jeg blir mer og mer interessert i faget.
Kommunikasjon (lat. communicare, gjøre felles), samferdsel, forbindelse, overføring av informasjon.
Kommunikasjon er noe jeg mener er det aller viktigste når det gjelder det meste. Nesten uansett hva du gjør, kommuniserer du med andre mennesker. Om du sitter og chatter på pc, snakker i telefon eller snakker med folk personlig, så kommuniserer man. Det finnes to typer kommunikasjon, verbal og non – verbal. Verbal er det som blir sagt, og teller bare 30 %, noe jeg ble overrasket over. Non – verbal er kroppsspråket vårt, og teller de gjenstående 70 %. Det er også enveis- og toveiskommunikasjon. Ofte er det lettere å si ting akkurat slik man mener det dersom den andre personen ikke ser den som snakker, og det synes jeg er interessant, og lurer litt på hvorfor det skal være sånn..? Kan det være fordi den andre personen ikke ser deg og kroppsspråket ditt, kanskje fordi man har lenger betenkningstid på det man skal si?
Som det ble sagt i timen, må man tilpasse hvordan man kommuniserer med forskjellige mennesker. Man oppfører seg forskjellig fra hvilke aldersklasse man kommuniserer med, hvordan man kjenner personene og mye mer spiller inn.
Vi hadde også mimeoppgaver denne timen, som var ganske utfordrende, for Birigt hadde laget noen merkelige oppgaver, men tenker meg at det var meningen. Dette var både morsomt og lærerikt. Man måtte tenke litt utenfor boksen, så hjernen måtte sette godt igang.
Det jeg kommer til å tenke mer på etter timen, er at ikke alle mennesker oppfatter det en annen prøver å formidle på samme måte, og ikke alltid oppfatter man formidlingen på den måten formidleren vil. Når jeg tenker på dette, retter jeg det spesielt mot barn. Barn oppfatter ofte mer av kroppsspråket vårt enn det vi som oftest vil.
På Power Pointen fra timen stod det at god kommunikasjon er når;
- Man styrker hverandre sin utvikling
- Det er trygt å ta ordet
- Man har tillit til hverandre
- Man lærer
- Man får god selvtillit og selvfølelse
- Blir selvstendige og mesterer situasjonen
- Det er rom for ettertanke og en følelse av god kontakt
De punktene kommer jeg til å tenke mye på fremover, og i alle fall når jeg kommer ut i praksis med tanke på elever og lærere. Noe jeg også kommer til å tenke mye på er hvordan jeg snakker til elevene vi skal ha, og spesielt på kroppsspråket jeg viser. Det jeg vil tenke på når jeg møter lærerne, er også kroppsspråket mitt, men på en helt annen måte enn det jeg tenker på når jeg snakker med elevene.
Når det gjelder linken om gruppedynamikk, synes jeg den var veldig interessant, og uansett om man egentlig tenker seg til det meste i underbevisstheten, så er det greit å få vite enda mer. Det blir fort satt opp en rolle til hver person i en gruppe, for eksempel praksisgruppene vi har fått nå. Uansett om man vil eller ikke, blir det ofte en som styrer mer enn de andre og en som tar ansvaret.
Oppgaverelaterte roller + personrelaterte roller = gruppens roller
Jeg oppfordrer de som ikke har lest linkene som lå på Power Pointen til å gjøre det, i alle fall;
http://www.kunnskapssenteret.com/articles/3017/1/Gruppedynamikk/Gruppedynamikk.html
(Bilde hentet fra www.corebeing.no/images/kommunikasjon.gif)
Hvorfor lærer og hvorfor HSH?
Grunnen til at jeg vil bli lærer er ikke en konkret grunn, men det er mye pga min far må jeg vel innrømme, selvom jeg sjeldent innrømmer at han har rett. For to år siden satt vi i bilen på vei til familien i Danmark, mamma sov over alle baksetene, så jeg og pappa satt foran å hørte på musikk og snakket. Ut av ingenting spør han "Hva vil du etter videregående?", og jeg tenkte på alle "kule" yrker som politi, fysioterapaut, lege osv., men fant fort ut av at jeg hverken hadde hjerne eller veldig lyst til det. Pappa foreslo lærer, og jeg lurte på hva alle dager han tenkte med, for jeg hadde aldri engang vurdert det. Han ga meg en del ideer om hvorfor jeg burde vurdere det, og jo mer han sa, jo mer fikk jeg lyst til det. Når jeg tenker meg om, har jeg alltid hatt lyst til å jobbe med barn og unge og aldri hatt lyst til å sitte på kontor, så hvilket annet yrke passer bedre?
Mange hjemmefra har spurt meg hvorfor i alle dager jeg bestemte meg for å flytte til Stord, men for meg var egentlig svaret ganske klart;
- Nærmt hjemme, men ikke for nærmt.
- Kjenner en del fra før av gjennom håndball, og de liker jeg veldig godt.
- Treneren fra Årstad, mitt gamlelag, begynte som trener her ifjord, og han liker jeg veldig godt som trener.
- Linjen jeg ville gå på, fantes på Stord.
Det er grunnen til at jeg havnet på HSH, og det er jeg glad for:)
Mange hjemmefra har spurt meg hvorfor i alle dager jeg bestemte meg for å flytte til Stord, men for meg var egentlig svaret ganske klart;
- Nærmt hjemme, men ikke for nærmt.
- Kjenner en del fra før av gjennom håndball, og de liker jeg veldig godt.
- Treneren fra Årstad, mitt gamlelag, begynte som trener her ifjord, og han liker jeg veldig godt som trener.
- Linjen jeg ville gå på, fantes på Stord.
Det er grunnen til at jeg havnet på HSH, og det er jeg glad for:)
Mine tanker om pedagogikk og blogging
For meg er både pedagogikk og blogging ganske nytt, så vet ikke helt hva man gjør eller hvordan det foregår, men har allerede (takket være våre lærere) noen ideer.
Faget pedagogikk virker veldig spennende, men på samme tid minst like utfordrende og krevende. Dette faget tror jeg vi alle vil lære mye av, og gleder meg til det. Jeg har smugkikket litt i bøkene, og det som står der er ganske interessant til tross for at lesing aldri har vært min sterke side. Når det gjelder blogging, ligger det litt mer i mitt felt, ting som det fanger min oppmerksomhet ganske fort.
Mer tanker og ideer kommer senere, så vi snakkes siden :-)
Faget pedagogikk virker veldig spennende, men på samme tid minst like utfordrende og krevende. Dette faget tror jeg vi alle vil lære mye av, og gleder meg til det. Jeg har smugkikket litt i bøkene, og det som står der er ganske interessant til tross for at lesing aldri har vært min sterke side. Når det gjelder blogging, ligger det litt mer i mitt felt, ting som det fanger min oppmerksomhet ganske fort.
Mer tanker og ideer kommer senere, så vi snakkes siden :-)
----Redigert----
Dette er lenge siden jeg har skrevet dette innlegget, har vel kansje glemt det litt ut.. Hvilke tanker jeg hadde om faget og blogging, var vel at det virket interessant men annerledes fra andre ting jeg har gjort tidligere. Jeg husker at jeg reagerte på at det var så mange bøker i pensum, men de har kommet godt til nytte etterhvert.
Forventningene mine til faget var litt diffuse, men jeg håpet jo selvfølgelig på at jeg skulle lære noe om hvordan man blir en god lærer, noe jeg føler at jeg har fått ett ganske godt innsyn i.
Mitt navn er..
... Charlotte Ayoe Solberg. Jeg er enebarn, og nyter det! Kommer fra Bergen, men gikk lei, så flyttet til sommerøyen Stord(til tross for at sommeren har vært ganske grå).
Jeg er 19 år gammel, og synes selv at tiden går altfor fort. De 13 skoleårene som har passert, føler jeg bare har flydd forbi så fort som de kan, så jeg savner barndommen. Liker å tro at jeg er litt voksen av meg, men har flere ganger fått oppleve at det er helt feil.
Håndball er en stor del av mitt liv, og har spilt i Årstad IL siden jeg gikk i 6 klasse. Tidlig i forrige sesong røk jeg korsbåndet, og ble lagt inn på operasjonsbordet etter kort tid. Mens jeg gikk å tenkte på hva jeg ville med mitt liv, fant jeg ut av at jeg ville bli lærer, og hvorfor ikke på Stord? Jeg kjente en del her fra før av, men håper på at det skal bli flere.
Ser frem til å bli kjent med dere. Skriv en kommentar om dere lurer på noe:-)
- Charlotte Ayoe Solberg
Ps. Legg inn adressen deres på kommentarer, så får jeg lagt dere til som venn
Jeg er 19 år gammel, og synes selv at tiden går altfor fort. De 13 skoleårene som har passert, føler jeg bare har flydd forbi så fort som de kan, så jeg savner barndommen. Liker å tro at jeg er litt voksen av meg, men har flere ganger fått oppleve at det er helt feil.
Håndball er en stor del av mitt liv, og har spilt i Årstad IL siden jeg gikk i 6 klasse. Tidlig i forrige sesong røk jeg korsbåndet, og ble lagt inn på operasjonsbordet etter kort tid. Mens jeg gikk å tenkte på hva jeg ville med mitt liv, fant jeg ut av at jeg ville bli lærer, og hvorfor ikke på Stord? Jeg kjente en del her fra før av, men håper på at det skal bli flere.
Ser frem til å bli kjent med dere. Skriv en kommentar om dere lurer på noe:-)
- Charlotte Ayoe Solberg
Ps. Legg inn adressen deres på kommentarer, så får jeg lagt dere til som venn
Abonner på:
Innlegg (Atom)