Ønskeøkt: Spesialpedagogikk

Spesialpedagogikk er en form for tilpasset opplæring som gjelder elever med en eller annen form for funksjonssvikt. Funksjonssvikt kan for eksempel være:
- Fysisk (rullestol bruker, hørselshemmet, synshemmet)
- Kognitiv (lese- og skrivevansker, ADHD)
- Følelsesmessig (omsorgssvikt, vansker hjemme, psykiske problemer, mobbing)

For å finne ut av om barn har funksjonssvikt, er det mange tester man kan ta. For eksempel er det noen tester man kan ta på skolen eller man kan gå til legen. Men har man funksjonssvikt for eksempel dersom man ikke er like flink på skolen som de andre elevene? Det er mange som tror at en elev har lese- og skrivevansker bare fordi eleven ikke lærer ting like fort som alle andre, men det kan også være folk som sier: ”Han lærer bare litt sakte” til bekymrede foreldre når eleven faktisk har problemer. Jeg mener at dersom man er i tvil, så er det like greit å ta en test. Man trenger ikke å fortelle eleven at han/hun skal bli testet for lese- og skrivevansker. På den måten får man enkelt ett svar. Som skrevet tidligere finnes det mange forskjellige versjoner av funksjonssvikt, men jeg har tenkt å holde meg mest til ADHD og lese- og skrivevansker, siden det er to svært voksende problem i dagens skoler.

Tilstanden som nå betegnes "ADHD", som er en forkortelse for Attention Deficit/Hyper-activity Disorder, ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Siden den gang har det vært forsket mye på ytringsformer, årsaksfaktorer, avvik i hjernens fungering, forløp, behandling og mye annet. Det er ingen faglig uenighet om at ADHD er kjennetegnet av konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Minst halvparten av dem som har ADHD i barnealder har fortsatt lidelsen som voksen.(Hentet fra http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001)

Det er mange foreldre som sliter med tanken på om de skal gi barna sine ADHD medisiner eller ikke, men det finnes nesten ingen annen behandling av problemet. Dersom ett barn har ADHD, betyr ikke det at ham/hun ikke kan være rundt andre barn. Det er ikke noe alvorlig i veien med barnet, men det har problemer med å for eksempel konsentrere seg. Da jeg var liten, og noen i klassen var urolige, lo vi alltid og sa: ”haha, har du ADHD eller?”. På den tiden visste jeg ikke hva ADHD var, og jeg visste ikke at det ikke var noe å tulle med. Jeg tror ikke at man kan forestille seg hvordan personer med ADHD har det, med mindre man har det selv.

Det å lese og skrive er en prosess som krever at alle sanser fungerer. Lese- og skrivevansker er ett allment problem som vil si at et barn av ulike grunner ikke har den skriftspråklige ferdigheten som man forventer ut i fra alder og klasse. Det er i gjennomsnitt 1- 2 elever i en klasse på 25 som har dette problemet, og det er flertall gutter. Selv vet jeg ikke hvordan det er å ha dette problemet, men noen av mine beste venner har det, og det virker ikke spesielt kjekt. Som alle andre sykdommer finnes det forskjellige grader. Noen kan ha problemer med å skrive eller lese i det hele tatt, mens andre kan bare ha problemer med dobbelkonsonant. Som jeg skrev tidligere ville jeg ha testet barnet, for å se om det faktisk er ett problem. Det er folk som ikke vet om at de har lese- og skrivevansker før de kommer i opptil 10. klasse, noe som er ALTFOR sent. En annen type lese- og skrivevansker er dyskalkuli. Selv visste jeg ikke hva dette var før Grete forklarte det for meg. Jeg har aldri tenkt over at det var noe som fantes i det hele tatt, men det går ut på at man ikke skjønner hva tall er. De skjønner ikke hvordan man bruker tall, og ikke hva de betyr.

Det er flere måter å hjelpe elever med vansker på i skolen, som for eksempel å se i opplæringsloven §5 om eleven har rett til noe hjelp. Det er viktig at lærerne til eleven vet om problemet, og at det er ett samarbeid mellom skole og hjemmet.
Som lærer i skolen i dag, vil jeg tro det er lett å gi ”problembarna” mye oppmerksomhet, og de ”flinke barna” mindre oppmerksomhet. Noe som er helt feil. Det er ingen av barna sin feil at de er slik som de er. Som lærer må man passe på at man gir alle elevene nok oppmerksomhet til å få motivasjon til å jobbe videre selv. Klart er det elever som trenger mer oppmerksomhet, men man må ikke glemme de som ikke trenger like mye, for ALLE barn trenger oppmerksomhet!
Spesialpedagogikk er et utrolig viktig tema, og jeg mener at alle lærere bør ha ett eller annet kurs innenfor temaet.


Nyttige linker innenfor temaet:

Mer om dysleksi: http://www.dysleksiden.no
Mer om dyskalkuli: http://www.dyskalkuli.net/
Mer om AHDH: http://www.adhdnorge.no/
Om inkulderende opplæring: http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=12225&epslanguage=NO
Statlig spesialpedagogisk støttesystem: http://www.statped.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=13302&epslanguage=NO
Lære og hjelpemidler: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=14465&epslanguage=NO
Om spesialpedagogikk: http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Publication____49165.aspx
http://www.elevsiden.no
Verdt å se!: http://statped.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Lillegården/Dokumenter/Vi_har_provd_alt.pdf