Denne praksisperioden var den praksisperioden jeg likte best. Jeg har hatt det utrolig kjekt med både medstudenter, lærere og elever. Jeg føler at jeg har lært mye, for eksempel at det kan oppstå endringer bare noen få minutter før du egentlig har ett planlagt opplegg, slik at du må forandre. Man må alltid være godt forberedt, uansett hvordan økt du skal ha. Noe av det viktigste jeg har lært er at mitt humør som lærer smitter over på elevene, altså, dersom jeg har en dårlig dag så må jeg ikke vise det til elevene, for da blir deres humør også dårligere.
Siden siste praksisperiode har vår praksisgruppe blitt kraftig redusert, der to av fire har enten sluttet eller er ferdig med praksis, så Franny og jeg slo oss sammen med praksisgruppen i paralellklassen til vår praksisklasse. Det samarbeidet har gått veldig bra, og det har vært svært få problemer. Dersom en av oss trenger hjelp til noe, så stiller alle opp for hverandre. En for alle, og alle for en.
Vi studenter har fått ett veldig stort ansvar, noe jeg mener har gitt oss alle en utvikling i rett vei. Vi har planlagt alle timene sammen, vi har lagt opp time- og lekseplan, og vi har hatt et veldig stort ansvar når det gjelder solidaritetsdagen. Solidaritetsdagen er en dag Langeland Skule har hvert år der de lager ting i klassene, som de selger på en dag der alle er inviterte. Vårt trinn lagde drops, gelelys og små påskekyllinger. Det var utrolig kjekt å undervise elevene i noe annet enn de vanlige fagene, både fordi det er en ting vi må klare videre i livet, og fordi du lærer å kjenne elevene på en annen måte.
Selv hadde jeg mest ansvar for matematikktimene, men hadde også litt andre fag. Det å ha matematikktimene var noe jeg likte veldig godt med tanke på at jeg er veldig glad i faget selv, pluss at det ble litt sånn på ”teamet” i løpet av de tre ukene at vi fikk noen fag vi hadde mer av. I mine timer prøvde jeg å ha god variasjon, der jeg hadde noen timer med oppgaver, noen med datamaskiner(excel) og noen der jeg fortalte for eksempel fortelling. Jeg passet også på å ha med så mange konkretiseringsmidler som mulig, slik at elevene så hva som var poenget, og ikke bare fikk høre det. Det var også mange timer der jeg var ”vikar” i en annen student sin time, og da fikk jeg bedre tid til å gå rundt å hjelpe elevene. Den største utfordringen jeg har fått hittil er å finne på forskjellige motivasjonsmåter for å få elevene motiverte. Da takker jeg bare praksislærerne våre, som gav oss flere forskjellige metoder. Som skrevet i forrige innlegg er ett eksempel på det: ”når du har gjort tre oppgaver, kan du komme å skrive navnet ditt på tavlen.”. Ett annet eksempel er å ha en lek på slutten av timen, for eksempel ”hangman” eller ”kongen befaler”.
Vi har også brukt IKT i andre fag, som KRL og norsk. I KRL gjorde elevene oppgaver på internett som hadde med påske å gjøre, og i norsk brukte vi et av programmene som vi selv har fått vist på høyskolen, nemlig cartoonist.
Mitt mål for perioden var å være like komfortabel med å undervise i alle fag, noe jeg føler at jeg er til tross for at det ble mest matematikk for meg.
For å gjøre noe litt annerledes med elevene, tok vi de med på skøyter. Det gledet alle seg til, men når dagen kom, var det nærmest snøstorm. Da ble i alle fall jeg litt nervøs for at elevene skulle bli negative, men det ble de ikke, og vi hadde en utrolig kjekk dag.
Nå er uheldigvis praksisperioden slutt for i år, og jeg tror vi alle gleder oss til neste gang, selv om det kommer til å bli rart å komme inn i en annen klasse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar