For å være en god veileder, må man ha ett tillitsforhold med den man skal veilede. Man skal være utforskende sammen med den man skal veilede og stille de gode spørsmålene. Det er viktig at man gir råd, og korrigerer.
Vi har to typer vurdering, formativ vurdering og summativ vurdering. Formativ vurdering er når eleven får tilbakemelding gjennom hele året hvordan hun/han ligger ann i forhold til målene i de forskjellige fagene, og hvordan hun/han kan jobbe videre. Summativ vurdering er for eksempel karakterboken på slutten av året, der eleven får vite hvordan hun/han har gjort det gjennom året. Det finnes flere forskjellige nivåer av vurdering. Bl.a. internasjonale tester, nasjonale prøver, eksamen, vitnemål og kartleggingsprøver.
Vurdering er utrolig viktig fordi det fremmer motivasjon, læring og utvikling. Det gir elev og foresatte en pekepinn på hvor eleven ligger og hva eleven bør jobbe mer med. Gjennom nasjonale prøver og lignende gir vurderingen av eleven informasjon til resten av samfunnet ang hvordan for eksempel skolen ligger ann i forhold til resten av skolene. Det gir også videre utdanning informasjon om eleven, og hvordan den eleven har gjort det tidligere.
Boken til Helle har en del synspunkter på hvordan tilbakemelding skal være, og jeg må si meg enig med de fleste. Boken sier at tilbakemeldingen:
- Må være spontan
- Må være ekte
- Skal være konkret og grunngitt
- Skal ta utgangspunkt i tidligere prestasjoner
- Skal signalisere at lignende mestring kan ventes i fremtiden
- Må være med opptatt av det eleven mestrer enn ikke mestrer
Innunder vurdering kommer også tilpasset opplæring sterkt frem. De to temaene går ganske bra sammen synes eg. For at en elev skal ha sjanse til å få for eksempel best mulig karakterer på ungdomskolen, må undervisningen også være tilpasset slik at eleven kan yte sitt beste. Men skal alle vurderes likt? Dette er ett spørsmål jeg tenker mye på. Altså dersom en flink elev og en mindre flink elev har gjort det samme arbeidet, der begge prestasjonene er
gode for den eleven det gjelder, skal begge da få tilbakemelding om at det er godt arbeid? Jeg mener det er greit å få eleven bevisst på hvor de ligger, og at på ungdomskolen så er kanskje en 4’er utrolig bra for en elev, men mindre bra for en elev. Det blir feil dersom en elev får utrolig gode tilbakemeldinger gjennom året, for så å gå ut med 3 i snitt i karakterboken, men hva om det er en utrolig god prestasjon for den eleven? For å være helt ærlig, så vet jeg faktisk ikke.
Frugård har satt opp noen punkt for hva som er god og konstruktiv tilbakemelding er. Du skal bare gi tilbakemeldingen til den eleven det gjelder, og du skal ikke sammenligne med andre. Du skal ikke kritisere mens det er andre tilstede. Pek på det som kan forandres, og bare ta opp en sak av gangen. Du skal unngå ord som ”alltid” og ”aldri”. Ikke gjenta det selv, og ikke bruk ironi, det er ikke alle som forstår det. Du skal gi empati, og gi ros dersom det er grunnlag for det.
Vurdering er noe jeg synes kommer til å bli vanskelig å gi. Kanskje ikke så vanskelig i barneskolen, for der skal man ikke sette karakter. Karakterer er noe man tar med seg videre i utdanningen, det er karakterene som ”bestemmer” hvilke linje du kan komme inn på videre i utdanningen, og derfor gruer jeg meg til å muligens måtte sette karakterer senere i livet. Selv har jeg vært innom de fleste type lærere når det gjelder karakterer, noen som gir god karakter fordi de liker deg, mens noen som er utrolig strenge.
På slutten av denne økten satt vi oss sammen i grupper der vi fikk i oppgave å vurdere en elevtekst. Det er greit å sitte i grupper når man gjør slike oppgaver, for da får man andre synspunkt som man kanskje ikke har tenkt på selv. Eleven hadde skrevet ett eventyr, og etter noen diskusjoner ble vi enige om at eventyret var bra, med ett par feil innenfor rettskrivning og tegnsetting. Det var lett å si det vi mente om teksten, men det var vanskeligere å skrive en tilbakemelding ned på arket. Det gikk til slutt, og jeg synes vår tilbakemelding var fin og konstruktiv.
Vi har to typer vurdering, formativ vurdering og summativ vurdering. Formativ vurdering er når eleven får tilbakemelding gjennom hele året hvordan hun/han ligger ann i forhold til målene i de forskjellige fagene, og hvordan hun/han kan jobbe videre. Summativ vurdering er for eksempel karakterboken på slutten av året, der eleven får vite hvordan hun/han har gjort det gjennom året. Det finnes flere forskjellige nivåer av vurdering. Bl.a. internasjonale tester, nasjonale prøver, eksamen, vitnemål og kartleggingsprøver.
Vurdering er utrolig viktig fordi det fremmer motivasjon, læring og utvikling. Det gir elev og foresatte en pekepinn på hvor eleven ligger og hva eleven bør jobbe mer med. Gjennom nasjonale prøver og lignende gir vurderingen av eleven informasjon til resten av samfunnet ang hvordan for eksempel skolen ligger ann i forhold til resten av skolene. Det gir også videre utdanning informasjon om eleven, og hvordan den eleven har gjort det tidligere.
Boken til Helle har en del synspunkter på hvordan tilbakemelding skal være, og jeg må si meg enig med de fleste. Boken sier at tilbakemeldingen:
- Må være spontan
- Må være ekte
- Skal være konkret og grunngitt
- Skal ta utgangspunkt i tidligere prestasjoner
- Skal signalisere at lignende mestring kan ventes i fremtiden
- Må være med opptatt av det eleven mestrer enn ikke mestrer
Innunder vurdering kommer også tilpasset opplæring sterkt frem. De to temaene går ganske bra sammen synes eg. For at en elev skal ha sjanse til å få for eksempel best mulig karakterer på ungdomskolen, må undervisningen også være tilpasset slik at eleven kan yte sitt beste. Men skal alle vurderes likt? Dette er ett spørsmål jeg tenker mye på. Altså dersom en flink elev og en mindre flink elev har gjort det samme arbeidet, der begge prestasjonene er
gode for den eleven det gjelder, skal begge da få tilbakemelding om at det er godt arbeid? Jeg mener det er greit å få eleven bevisst på hvor de ligger, og at på ungdomskolen så er kanskje en 4’er utrolig bra for en elev, men mindre bra for en elev. Det blir feil dersom en elev får utrolig gode tilbakemeldinger gjennom året, for så å gå ut med 3 i snitt i karakterboken, men hva om det er en utrolig god prestasjon for den eleven? For å være helt ærlig, så vet jeg faktisk ikke.Frugård har satt opp noen punkt for hva som er god og konstruktiv tilbakemelding er. Du skal bare gi tilbakemeldingen til den eleven det gjelder, og du skal ikke sammenligne med andre. Du skal ikke kritisere mens det er andre tilstede. Pek på det som kan forandres, og bare ta opp en sak av gangen. Du skal unngå ord som ”alltid” og ”aldri”. Ikke gjenta det selv, og ikke bruk ironi, det er ikke alle som forstår det. Du skal gi empati, og gi ros dersom det er grunnlag for det.
Vurdering er noe jeg synes kommer til å bli vanskelig å gi. Kanskje ikke så vanskelig i barneskolen, for der skal man ikke sette karakter. Karakterer er noe man tar med seg videre i utdanningen, det er karakterene som ”bestemmer” hvilke linje du kan komme inn på videre i utdanningen, og derfor gruer jeg meg til å muligens måtte sette karakterer senere i livet. Selv har jeg vært innom de fleste type lærere når det gjelder karakterer, noen som gir god karakter fordi de liker deg, mens noen som er utrolig strenge.
På slutten av denne økten satt vi oss sammen i grupper der vi fikk i oppgave å vurdere en elevtekst. Det er greit å sitte i grupper når man gjør slike oppgaver, for da får man andre synspunkt som man kanskje ikke har tenkt på selv. Eleven hadde skrevet ett eventyr, og etter noen diskusjoner ble vi enige om at eventyret var bra, med ett par feil innenfor rettskrivning og tegnsetting. Det var lett å si det vi mente om teksten, men det var vanskeligere å skrive en tilbakemelding ned på arket. Det gikk til slutt, og jeg synes vår tilbakemelding var fin og konstruktiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar