Etter de to ukene var gått, satt jeg igjen med mye mer enn jeg hadde trodd. Det var da jeg virkelig følte at det var dette jeg ville! Det å undervise en hel klasse alene trodde jeg kom til å bli en utrolig stor utfordring, men det gikk i grunnen ganske av seg selv, og det ble bare bedre og bedre etter hver gang.
Vår praksisgruppe jobbet ikke så veldig godt den første uken, og det er ingen andre sin feil enn vår egen. Det var en del uenigheter, men etter at praksislæreren vår tok litt tak i det, så gikk det utrolig bra resten av tiden. Likt med den første praksisperioden samles vi etter hver dag for å snakke om dagen. Denne gangen fikk vi beskjed om hva som var bra, hva vi kunne gjøre bedre, og andre ting som hjalp oss videre. Vi fikk utrolig god tilbakemelding, noe jeg tror er bra, men ville gjerne hatt noe konkret å jobbe videre med også.
Disse to ukene var vi med praksislæreren vår så å si over alt, og det var for det meste ganske interessant. Vi fikk være med på teammøter der time- og lekseplan skulle gjøres ferdig, noe som var mer arbeid enn det jeg hadde trodd.
Det å lage egne undervisningøkter var ganske utfordrende i starten, for det var mye som måtte klaffe. Man har jo ikke mer tid enn det man har, men etter hvert gikk dette også ganske bra. Det er viktig å være godt forberedt til alle timer, og det har jeg følelsen av at de fleste studentene hadde. Det som var mest utfordrende var å finne en måte for å motivere elevene, men det fikk vi heldigvis godt hjelp av praksislæreren vår til.
Alt i alt synes jeg de to ukene var utrolig kjekke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar