Motivasjon

Som mange andre synes jeg denne økten var litt forvirrende.. Vi hadde først en oppsummering av punktpraksis i praksisgruppene(i vårt tilfelle, for praksistrinnet), så ble vi delt inn på en innviklet måte i grupper. Dette var en inndelingsmåte vi kunne ta med oss ut i skolen, men det mener jeg kan bli litt vanskelig, med tanke på at det var svært få av oss studenter som skjønte det. Vi kan ikke legge all skylden på Åshild, for omtrent 98% av studentene hadde glemt å ta med seg boken, men kredit til Åshild som kopierte opp eksemplarer til oss.

Vi gikk så sammen to og to for å lese gjennom det stoffet vi fikk beskjed om å lese, for å så diskutere sammen i grupper på fire om noen punkter vi hadde fått i oppgaven. Så skulle vi lage spørsmål til teksten.

I oppgaven stod det at vi skulle skumlese teksten, noe jeg ikke helt klarer. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, og samtidig få med meg noe av det jeg skumleser, men det er sikkert som med alt annet, øvelse gjør mester!
Denne økten fikk jeg ikke så altfor mye ut av, for følte at det vi leste hørte sammen med noe annet, så jeg satt vel egentlig heller å tenkte på hva de andre hadde lest.
Til tross for at jeg ikke fikk med meg så altfor mye stoff videre fra denne økten, vet jeg at motivasjon er ett viktig tema. Etter å ha lest meg litt frem, har jeg også funnet ut av at det er mye viktigere enn det jeg faktisk trodde.

Motivasjon er, ifølge Imsen, det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Alt har ett grunnlag, og motivasjonens grunnlag er følelser. Når man snakker om motivasjon, snakker man i hovedsak om to ting, indre- og ytre motivasjon. Indre motivasjon er det ett individ gjør av egen vilje, for eksempel når et barn har behov for å leke eller en baby vil lære å gå.Man gjør noe fordi man har interesse for temaet, og har en god følelse når man holder på med det, eller har mestret det. Man merker det godt på barn i skolen at de har en indre motivasjon dersom de for eksempel spør: ”Er timen over allerede?” når skoleklokken ringer. Ytre motivasjon er motpolen til indre motivasjon, og er når man gjør noe for å for eksempel få en belønning eller for å unngå en straff. Eksempel på dette er når en mor sier til barnet sitt at han skal få en sjokolade til tegnefilmen dersom han spiser opp middagen sin, når en elev jobber veldig hardt på skolen for å få gode karakterer slik at han kan komme inn på ett godt studie senere eller når et barn gjør oppgaver i huset pga at dersom han ikke gjør det, får han trøbbel.

Det finnes flere syn å se motivasjon fra. For eksempel:

- Behavioristisk perspektiv; der en legger vekt på straff og belønning, med folkus på ytre belønning der ønsket adferd øker med positiv belønning, og uønsket adferd minsker dersom adferden blir straffet.
- Kognitivt perspektiv; der våre tanker skaper og former motivasjon. Her er mennesket nysgjerrig og meningssøkende, og forventinger og verdier har mye å si. Noe som påvirker motivasjonen er hvordan hver person ser på seg selv, sine evner og muligheter. Her kommer også prestasjonsmotivasjon og attribusjonsteorien inn.
- Humanistisk perspektiv; der mennesket er selvstendig og frihetssøkende. Her ønsker man å være til nytte for andre. Det menes at alle sider ved personligheten hjelper til for å skape motivasjon. Her er Maslow’s teori mest kjent.

Som lærerstudent mener jeg at det å motivere er noe av det viktigste man kan gjøre. Man må motivere elever til å jobbe med skolen, motivere de til å ville vite mer. Det som er vanskelig er nettopp hvordan man kan motivere? Hver elev trenger forskjellig motivasjon, og det er vår jobb å finne ut av hvordan man skal klare det.

I min praksisklasse hadde lærerne en fantastisk måte å motivere elevene på. Elevene fikk noen oppgaver de skulle jobbe med, så når de hadde gjort for eksempel 3 oppgaver, så skulle de frem på tavlen og skrive navnet sitt. Dette var en enormt effektiv ”motivasjonsknapp” for elevene, for de som kanskje ikke var så flinkt til vanlig, eller ikke hadde nok motivasjon til å gjøre oppgavene, de jobbet så hardt de kunne for å skrive navnet sitt på tavlen. Dette er en metode jeg garantert kommer til å ta med meg videre, men det som er viktig er å ikke bruke den altfor ofte, for da blir den fort oppbrukt, og elevene ser kanskje ikke helt vitsen i det lenger.