Observasjonspraksis

Mandag uke 38 var grusom, helt til jeg kom inn i klasserommet. Jeg tenkte bare på om vi kom til å komme i en klasse som ikke kunne holde seg rolig. Men slik var det så absolutt ikke. Vi kom inn i ett tyst stille klasserom med 25 smilende elever, og det var en god følelse. Etter noen dager var det fortsatt like stille, og jeg begynte å lure: Var elevene bare så stille av natur, eller var det av frykt for læreren? Da vi nevnte dette for øvingslæreren vår, sa hun at hun også hadde lurt på det samme, og lurte på om vi hadde ett svar. Etter denne korte perioden er det vanskelig å finne ut av svaret, men jeg har en liten tanke om at elevene respekterer læreren, på den gode måten, slik at de ikke trenger å være urolige.

Med dette må jeg si at klassen ikke er helt perfekt selv om de er rolige. Når det gjelder nivået på de forskjellige elevene, er ikke det alltid like bra. Noen elever regner syv oppgaver mens andre bare regner en. Dette er noe som forekommer over alt, men det kan ikke være lett for læreren å gi ut oppgaver til alle.

Noe jeg likte veldig godt i denne klassen, var hvordan læreren(e) fikk ro på klassen. De hadde forskjellige metoder, men for eksempel klappet læreren(e) tre ganger i hendene, ganske sakte, og når hun var ferdig med det, skulle det være ro i klassen. Dette fungerte også veldig bra. En annen metode de hadde for å styre unne bråk var å sette på musikk nå elvene skulle ha sceneskifte, hente andre bøker fra hyllen og lignende. Lærerne hadde også en utrolig bra måte til å motivere elevene på. De gav elevene noen oppgaver de skulle gjøre, så sa de for eksempel at etter oppgave 3, så kunne de komme frem for å skrive navnet sitt på tavlen. Dette fikk elevene til å jobbe ekstra godt.

På slutten av hver dag samlet praksislæreren oss for å snakke om dagen. Vi fikk spørre våre spørsmål, og hun fikk spørre oss dersom det var noe.

Da vi fikk vite at vi skulle ha observasjon i en uke, var jeg litt negativ, men nå i ettertid er jeg utrolig glad for at vi fikk så på de andre lærerne og hvordan de la opp timene. Det har hjulpet meg mye i de neste praksisperiodene.

Etter denne uken, gledet jeg meg til å komme tilbake til klassen for å undervise. Det føltes utrolig deilig å stå der fremme å undervise.