Refleksjonsnotat

Nå er første året på HSH nesten over, og jeg må si at det har gått utrolig fort. Jeg husker første dagen som om at det var i går, så det føles nesten ut som om at jeg bare har gått noen få dager. Faget pedagogikk var det faget jeg var mest nysgjerrig på, siden jeg aldri hadde vært borti det før. Jeg hadde ganske store forventninger til faget, noe som har vist seg å være rett, for det er et utrolig spennende fag. Da vi fikk vite at vi skulle føre blogg etter hver økt, var godt innstilt til det, for jeg liker slike tema veldig godt. Jeg var utrolig flittig det første semesteret, og fikk utrolig mye igjen for det, men det siste semesteret har jeg dessverre ikke vært så flink, og jeg vet selv at det bare er meg selv å legge skylden på. Det å skrive bloggen tar ikke alverdens tid, og det er utrolig interessant og lærerikt når man sitter i gang, men problemet er nettopp det å sette i gang. Det er noe jeg angrer på, og som jeg håper at jeg får en sjanse til å gjøre bedre til neste år.

Tidlig i studiet ble vi introdusert for de forskjellige teoriene. Konstruktivismen, behaviorismen, sosiokulturell teori, kognitivsime, MI – teorien osv. Jeg hadde tenkt meg at det var noen teorier innenfor faget, men at det var så mange, hadde jeg ingen anelse om. Vi fikk i oppgave innenfor praksisgruppene å presentere en av teoriene for resten av kullet, og min gruppe ble enige om MI – teorien. Vi valgte den teorien fordi vi synes den var interessant, og vi tror at det er en teori som kommer til å bli mer kjent innenfor skolene i løpet av årene som kommer. MI – teorien går ut i fra hva barn kan fra før og hva de kan lære videre, med fokus på deres sterke sider. MI – teorien er utviklet av Howard Gardner, som ønsker å utvide omfanget av det menneskelige potensial utover grensene som IQ – skåren setter.

Gardner har påvist at mennesket har minst 8 forskjellige intelligenser, og at alle mennesker blir født med de samme, men videreutvikler forskjellig utover i livet.

De 8 intelligensene er:

- Språklig, følsomhet for hva ord betyr og ords rekkefølge.
- Logisk – matematisk, evnen til å håndtere resonnementsrekker og til å kjenne igjen mønstre og rekkefølge
- Musikalsk, følsomhet overfor toneleie, melodi, rytme og klang.
- Kropps – kinestetisk, evnen til å være flink til og bruke kroppen og til å kunne behandle gjenstander på en smidig måte.
- Romlig, evnen til å oppfatte verden nøyaktig og til å gjenskape eller forandre sider av denne verdenen.
- Naturalistisk, evnen til å gjenkjenne og klassifisere mange forskjellige arter innenfor flora og fauna i et miljø.
- Sosial/interpersonal, evnen til å forstå mennesker og relasjoner mennesker mellom.
- Personlig/intrapersonal, tilgang til sitt eget følelsesliv som et middel til å forstå seg selv og andre.

Man kan utvide de forskjellige intelligensene på forskjellige måter, og MI – teorien mener at man skal legge opp undervisningen til dette.

I ettertid har jeg også funnet ut av at det er en annen mann som jeg mener mye av det samme som, nettopp pedagogen John Dewey. Han mener, i motsetning til for eksempel behaviorismen, at voksne eller lærere ikke kan ”putte inn” kunnskap i hodene til barna eller elevene. Dewey beregnes som grunnleggeren av aktivitetspedagogikken og blir ofte assosiert med ordtaket ”learning by doing” eller som han egentlig sa: ”Learn to do by knowing and to know by doing”. Elevens aktivitet er svært viktig for Dewey, og relasjonen mellom kunnskap og handling er et sterkt fokus. Det vil si at elevene må aktiveres selv for å lære best mulig.

Selv om det er disse to personene jeg har støttet meg mest til i år, betyr ikke det at jeg ikke er enig med det andre pedagoger sier. For eksempel Vygotski med hans speilegg, er jeg også enig med, og jeg mener at han har noen veldig gode poeng i mye av det han sier.

Gjennom året har vi fått forskjellige oppgaver. Vi har hatt en oppgave i matematikk og pedagogikk, der vi skulle lage ett undervisningsopplegg i matematikk med fokus på undersøkelseslandskap. Det synes jeg var utrolig utfordrende, for jeg hadde INGEN anelse om hva et undersøkelseslandskap var. Det er viktig at elevene blir engasjerte, og det er lærerens jobb å få de til å bli det. Når det gjelder undersøkelseslandskap er kreativitet viktig, og elevene må prøve så godt de kan å være kreative problemløsere. Noen fraser som er mye brukt for å engasjere elevene er: ”Hva skjer hvis..” og ”Hvorfor det, tro?”. Selv om jeg prøvde å lage til ett undersøkelseslandskap, så tror jeg dessverre ikke at det gikk så altfor bra, men i den siste praksisperioden var jeg mer fokusert på de viktige spørsmålene, og prøvde å bruke de så mye som mulig. Selve oppgaven vi hadde, skulle også bli skrevet ned, og levert inn. Den oppgaven var min første store oppgave her på høyskolen, så jeg visste egentlig ikke helt hvordan det skulle gjøres, men jeg prøvde så godt jeg kan, og følte at jeg fikk bedre innsikt i de forskjellige teoriene og teoretikerne. Det jeg synes var veldig bra med denne oppgaven, var at lærerne våre, Birgit og Gry, gav oss veldig gode tilbakemeldinger, slik at vi kunne se hva vi hadde gjort rett, og hva vi burde jobbe mer på.

En annen oppgave vi hadde var den sammensatte teksten. Når det gjelder temaer som Movie Maker og lignende har jeg vært mye borti det, siden jeg har hatt media som valgfag i to år på videregående. Denne oppgaven synes jeg var veldig kjekk å jobbe med, for det var noe annet enn å sitte med bøker hele tiden. Dette var en oppgave der man trengte kreativitet og oppfinnsomhet. Den oppgaven synes jeg gikk veldig bra, og ble fornøyd med resultatet.

Siste oppgaven vi hadde i pedagogikk var en motivasjonsoppgave, der vi fikk en case om en gutt som het Mons, som hadde litt problemer på skolen. Dette var en oppgave der det var utrolig mye interessant teori, der jeg følte at jeg lærte mye. Det jeg synes var vanskelig, var å definere hvordan man kunne hjelpe Mons, for jeg synes at det var mange tiltak man kunne ta seg til, men jeg så egentlig ikke på problemet som et veldig stort problem. Etter diskusjoner med Franny, kom vi frem til ett par punkt, og jeg føler at vi fikk med det vi ville ha med. Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig atferd. Det er antydet at motivasjon er et begrep vi ofte bruker når det handler om forholdsvis målrettede handlinger. Årsakene kan være av ”ytre” natur, der det er noe bestemt en ønsker å oppnå, eller av ”indre” av natur ved at det er visse personlighetsegenskaper som ligger til grunn.

Undervisningen i år har vært veldig lærerik, og jeg føler at alle temaene har vært viktige. Det var vært et tungt fag, med tanke på at det er ganske mye teori å lese, men det er så absolutt interessant. Vi har hatt mye gruppearbeid gjennom dette året, og gruppearbeid er en av de formene jeg liker å jobbe med. Når man jobber i grupper, får man flere synspunkt på sakene, enn man hadde hatt dersom man bare hadde sittet med oppgaven selv. Jeg tror og håper at det stoffet jeg har lært i år, kommer til å sitte hos meg lenge.

En annen ting som har vært veldig aktuell i vårt studie er LK06. Vi har basert oppgavene våres på mål fra læreplanen, vi har jobbet ut i fra kunnskapen elevene skal kunne osv. Dette er en plan som har hjulpet meg ganske mye, både i mitt eget studie og i praksis. Når vi har vært i praksis, har vi laget mål for uken ut i fra hvilke mål som står i læreplanen.

Når det gjelder praksis, har det vært helt fantastisk. Som Dewey sier: “Learning by doing”, så føler jeg at jeg har fått enormt mye ut av å være ute i skolen. Det er først når man er i praksis man får testet hvordan man faktisk er med elever. Man kan kunne så mye teori man bare vil, men dersom man ikke er god med personer, så bør man heller ikke satse på å bli lærer, for det er en veldig viktig faktor innenfor læreryrket. I praksis fikk jeg se hvordan en lærers hverdag var, og det var da jeg virkelig fikk følelsen av at jeg har valgt rett. (Takk pappa, som fikk meg inn på ideen til å velge dette studiet!)

Helt til slutt vil jeg bare si takk til Birgit, for at du har vært en av de beste lærerne jeg har hatt, og jeg håper virkelig at vi får beholde deg til neste år. Du er helt fantastisk!